Her er tidligere Doffens hjørne fra 2004.



1. februar 2004

Hei folkens!

Nytt år allerede gitt!

vi har alt vært ute på mye nytt i 04.

Året braket løs med masse støy og raketter i mengder over huset vårt.

Siden jeg er den stabile hunden jeg er, brød jeg meg ikke mye om dem. Til stor glede for Tone.

Første uka etter nyttår var stille, men så føyk vi avgårde på en del avtaler og blant annet et skolebesøk.

Vi kjørte tog flere ganger på en uke og var flere dager på Hamar.

Så var det en spennende dag. Tone hadde nemlig pakket masse ting og klær og pratet mange dager om noe hun kallte Evenes.
Mange folk på toget, men vi sløvet oss gjennom reisen til flyplassen. Der har jeg vært før, men da har jeg bare truffet masse kjente og ukjente hunder pluss masse mennesker og blitt kjørt videre med buss til Hurdal, så jeg stresset litt og kavet litt og Tone var også litt stressa, så det var litt kaotisk, men alt ok da vi var gjennom noe de kalte innsjekkinga.
Så ventet vi litt .... og litt....og littt til og enda litt til ååå kjedelig.

Endelig fant visst han som fulgte oss og vi gikk til noe de kalte Gate.
Vi skulle inn i en stor ting og Tone fortalte at det var et fly. Jeg har ikke kjørt sånn før, men egentlig liknet det litt på en buss inni.

Siden jeg er førerhund får jeg lov til å ligge på gulvet ved beina til eieren min. Andre hunder må visst kjøre i bur og kasse og store hunder må sitte i lasterommet sier folk. Det er godt jeg er førerhund, for det er ganske mye bråk inni et slikt fly.

Jeg lå pent og stille og nesten sov. Ganske deilig å kjøre fly.
Siden været var fint skumpet det ikke i det hele tatt engang.
Tone var kjempe fornøyd med at jeg taklet turen så fint. Alltid spennende med nye ting sier hun.
Flyturen hjem to uker senere gikk også like fint.

Da vi kom fram var vi plutselig et sted hvor lufta er sånn kjempe frisk og god og folk snakket litt anderledes enn jeg er vant til.
De har liksom et syngende tonefall. Slikt som Mammaen til Jarek, Eugenie også har.
I Bogen i Ofoten ligger det et kurs og feriested som heter Evenes kurs og feriesenter og det driver Blindeforbundet og der skulle vi være i to uker.

Det første som skjedde da vi kom fram var at jeg traff Eugenie (ble kjempe glad) og noen minutter senere fikk jeg løpe ut og leke med Jarek.
Jeg hadde med meg min egen hundeseng og det var litt koslig.
Det aller beste med Evenes var all tiden vi hundene fikk bruke ute til å løpe og leke og herje.


Her er vi etter en aktiv dag ute.

En av våre små lekekamerater var Luna.
Hun er en sosial og artig Kooiker. Herlig liten hund med sjarm sa Tone.
Jeg tror hun ble litt forelska i henne.
Litt dårlig gjort, men jeg skjønte det godt forsåvidt, for Luna var knallsøt.


Vi koste oss uansett føre. Noen dager ble det så glatt at menneskene stort sett holdt seg inne, men vi lekte likevel vi.


Tone brukte dagene til å lage masse treting og ha litt kjøkkentrening blant annet.
Hun bad om å få snike inn sitt bilde fra da hun laget kake.
Se på det smilet.


Jeg fikk ikke smake, men de andre kursfolka fikk og den var visst god.

Vel vi er hjemme igjen nå.
Tone har hatt en uke i ro for hun er forkjøla, men begynner å bli bedre nå.
Jeg er plutselig tilbake!

Hilsen Doffen.



25.03.2004

Jeg har som vanlig hatt mange spennende opplevelser i det siste.

Jeg har blant annet vært med tone på noe hun kallte informasjonsdag for nye hjelpetrenere.
Den dagen syntes jeg selv var kjempe artig.

Først traff jeg Charlie som er broren min og løp og lekte masse med han oppe i en park. Jeg var riktig meg selv og storkoste meg.

Etterpå skulle tone prate masse og jeg ble litt lei og syntes det var drittkjedlig. I tillegg ble jeg litt stressa, for det va rlit mer styr enn jeg synes var godt. Tone stressa også noe veldig. Uansett da vi skulle ut og gå ville jeg vise dem mest mulig om hvorfor det trengs hjelpetrenere i førerhundklubben. I følge Tone klarte jeg akkurat den oppgaven godt. Hun har aldri sett meg så fullstenig borte og distrahert, men jeg hadde det morro jeg.
Tone derimot og hjelpetrener Karin var ganske svette begge to.

Uten tvil gjorde jeg det bra nok, for flere av de som var med er blitt med videre i klubben. ;-)

Et par uker senere var det rimlig kaos her hjemme.

Det var visst 30-årsdagen til Tone.
Først kom tante Nina. Jeg ble så glad så glad. Kjenner jo henne. Hoppesprett og tjooghei. Litt nedtur at Rampus ikke var med, men men.
Litt senere på dagen kom en gjest til. han heter Tore Johnny og er en grei kar. Han har en hund jeg kjenner som heter Aron, men heller ikke han var med på besøk. Ja, ja flere ledige klappehender.

Neste dag kom mange flere gjester og jeg gav til slutt opp nesten og lot dem holde på og spise og feire. Jeg fikk velfortjent skryt for å ha vært snill og grei hele kvelden. Stolt av meg selv! Det var ikke bruk for min hjelp uansett og tone storkoste seg med gjester og var kjempe fornøyd.
Søndagen gikk vi tur før Andreas og Tore Johnny dro hjem.
De gjestene skulle bare sett henne i forkant slik hun holdt på og tenkte og planla og ordna. Skulle tro hun var blitt helt sprø.

Førerhundklubben hadde samling her en helg og vi trente masse.
Vi brukte tida mye på trening på ting som å passere mat, ikke bli for ivrig i sele eller bånd når noen tar kontakt med mennesket vårt, sitte rolig når andre hunder passerer, passere mennesker, lydighet og det å ta igjen og evt. passere pent folk som går sakte foran oss når vi går i selen.

Vi holder på å jobbe litt med det at jeg blir litt for ivrig når jeg ser andre hunder. Det er ikke så lett å beholde roen og konsentrasjonen om man går i bånd eller sele når man ser andre hunder synes jeg. Tone sier at tre dager vi var på førerhundskolen forrige uke virkelig gav gode resultater. Da trente vi på alt vi så av hunder og jeg måtte gå pent og rolig forbi dem. Jeg var kjempe sliten hvertfall da vi dro hjem og syntes det var deilig å finne min egen seng igjen. Det er deilig om dagen, for nå begynner snøen bli borte og jeg kan lettere se kanter og gjøre en bedre førerhundjobb synes jeg.
Tone er veldig fornøyd med meg.

Tone deltar på Canis innimellom. Her er en Diskusjon fra canis.no om førerhunder.

Ha en fin vår!

Hilsen Doffen.


24.05.2004.

Heisann!

har skjedd mye siden sist jeg skrev her.

Det mest spennende er nok turen vår til Voss. Det var denne helga. Voss er et fint sted på vestlandet der det er skog og hotell og bygater og var et morsomt sted å besøke, for der var mange mange førerhunder. Tone skulle til dem for å snakke om hundemassasje. Mange hunder jeg kjente der og mange nye og masse trivlige mennesker. Tone var veldig fornøyd med helga og ikke minst var det et stort høydepunkt for henne at vi traff Lina min første forvertsmamma. det tok litt tid, men etterhvert tror tone jeg kjente igjen Linda Selvsagt gjorde jeg det! Mennesker er rare. Det bare tok litt tid, for det har skjedd så mye siden dengang jeg bodde hos Linda.
Da var jeg liten valp og var med henne overalt.
Tone satte kjempe masse pris på å få høre om meg og hvordan jeg var.
Hun sier hun er litt overrasket over at jeg var så snill som valp, som det hørtes ut til at jeg var, (tenk det du Linda...sånn er det med henne...) og hun er veldig glad fordi jeg fikk være med på så mye, for jeg har helt klart hatt godt av det!
Det hun glemte å spørre Linda om var om jeg alltid har synes støvsugeren er det farligste i verden. Nesten hvertfall. Det må hun gjøre en annen gang.

Vi har vært på flere oppdrag der tone forteller skoleklasser om hvor flinke vi førerhunder er og hvordan blinde gjør ting.
Kjempe morsomt synes jeg. Alle forteller meg hvor pen og sikkert snill jeg er.

Er visst sommer nå sier Tone. Det har blitt en del deilige skogsturer og mange mange timer bruker jeg på å sole meg på terrassen og plenen vår. Deilig.

Vanndammer derimot. Det er ekle greier.Greit jeg kan godt bade i elver og greier, men ufrivillig dypping av labber i vanndammer er rett og slett oppskrytt og ikke noe for meg.
Tone ler av meg av og til. Hvis det er vanndamm ved en fortauskant står jeg og veier fra pote til pote og vil helst ikke gå og hvis mulig hopper jeg over dem, selv i sele.
Tross alt får hun heller hoppe enn at jeg blir våtpå potene mine synes jeg.
Hun erter meg og sier en ikke skulle tro jeg var oppvokst på vestlandet.

Må løpe.... maaaaaaaat!!

Hilsen Doffen



12.06.2004

Hei igjen.

Det er sommer og det betyr masse koslige turer når det er opphold og ikke for varmt og at jeg ofte kan ligge ute og kose meg i sola når jeg har lyst.
Vi har terasse og inngjerdet hage nemli. Deilig.

Forrige helg hadde vi førerhundklubbsamling. Vi var ganske få førerhunder, men de var masse mennesker.
Masse sånne hjelpetrenere og hjelpetreneraspiranter.
Den samlinga var på et sted som heter Biri. Vi bodde på et koslig hotell og det var så flott vær at vi kunne være ute nesten hele tiden og Tone klarte å bli litt solbrent til og med.
Vi trente på alt mulig rart. Lydighet, to typer hinderbane, litt skogsti, landevei og lydighet.
Jeg fikk masse skryt av tone for jeg var veldig flink sa hun.
Særlig utmerket jeg meg med et kjempe godt hinderarbeid i byen for der var det en eller annen form for folkemengde som stod og hørte på noe musikk og jeg gikk flott sikksakk for å få oss gjennom.
Jeg passerte også en hund som lå midt på fortauet og så på meg og jeg gikk helt fint og rolig. Dafikk jeg også masse ros.

Landevei går vi veldig sjelden, men også der gikk det veldig bra synes tone.


På landevei sier de man skal gå pent på kanten. ellers kan man bli påkjørt.


De hadde satt opp en hinderbane i skogen. Der jobbet jeg kjempe fint.

Passe på busker også.


Her går kameraten min rinto en annen hinderbane med mamsen sin. Selv om rinto har feil farge (gul) så går jeg og han godt sammen og har det morro.

Glad Rinto på dette bildet.
Fin helg hadde vi!!

Denne uka har vi blant annet vært på en åpning av en ny øyeavdeling på sykehuset på elverum. Reiste med både tog og bil for å komme dit.
Jeg var flink og hjalp Mamma en god del med å finne fram og føle seg trygg midt oppi en haug med mennesker og hjalp til med å passe på at vi ikke gikk oss bort.
Vi stod i en gang og de hadde spent en snor over gangen. hinderbane?? I såfall var det rart, for plutselig pratet en mann en masse og så kom to damer med hver sin saks og klippet snora. Da kunne vi gå inn i gangen og rommene og snuse og kikke og folk gikk ut og inn av rommene og sa "fine rom" og "lyst og trivlig" og det er visst omvisning.
Dessuten var jeg flink og både gikk forsiktig og lå pent når jeg fikk beskjed på tross av at det var masse mat der.
Det var et bord med masse små ting på fat. Pluss kaker og sånnt. Luktet deeeeeeilig.
For eksempel hadde de tredd masse små brødbiter på små pinner. Hvorfor gjør mennesker sånne rare ting?
Tone sier det er fordi sånn mat skal være fin og fordi den da liksom ser delikat og flott ut.
Hæ? mat på pinne delikat? Jaja og så spiste de ikke pinnene engang... makan.
Mulig mennesker ikke skjønner at det smaker godt av sånne små pinner når det har vært mat på dem.
Etterpå var vi visst på noe som het seminar. Ikke noe å gjøre der bortsett fra å sove og holde Tone i labben, for hun skulle opp og prate litt foran folka. Det gikk greit da.

En dag her kom Marie treneren min på besøk. Jeg fikk hilse på Gusto som er favorittkameraten min og den artigste hunden jeg vet om.
vi løper og løper og leker og har det fryktelig morro når vi møtes!
Tone har fått dette bildet av Mammaen til Jarek som er en annen veldig god hundevenn. Gusto er blanding og ingen vet av hva.



Ha en fin sommer alle sammen.

vofflig hilsen
Doffen.

21.07.2004

Hei!

Oj, det er ferietid og jeg storkoser meg på labbevis.

Først har vi bare kost oss en del hjemme.
Tone har endret litt i hagen vår og vært ganske streng for jeg måtte ikke grave i jorda eller finne på tull sa hun.
Jeg... ...jeg som er Flinkeste Doffen i byen? tullemams.
Men det ble ganske fint hos oss.

Så var det plutselig fredag midt i juli og Tone sa at nå kommer tante Elisabeth.
Åh. hm. hun huket jeg, men da hadde hun ved seg broren min charlie og nå var hun uten han, men likevel veldig koslig å få besøk, for Elisabeth gir meg masse kos og prater trivlig til meg.

Hun har bil og hun kjørte Tone og meg opp til skogen flere ganger bare på en helg.
Slik at jeg fikk kose meg maks og ha det morro på skogsturer.


Ingen ting er som å få strekke ut og løpe litt i skogen.
Da gjorde det ikke noe å vente litt i bilen noen ganger, mens de gjorde mennesketing.

Vi hadde en knallfin lørdagskveld med grilling og greier. Koslig!
Jeg passet nesa mi, for griller blir varme.





Vi har hatt artige dager og Tone nyter ferietid og sier hun nå gleder seg til avkoblingstur til Danmark.
Hva erdette for slags oppførsel?
Stikke av fra meg til Danmark. Heldigvis kommer jeg til å bli godt passet på.

Vet du hva? Her om dagen fikk jeg uventet besøk.
Tone hadde sagt det da, at jeg skulle få besøk, men jeg skjønte ikke hvem hun mente.
Det var en av mine helgeforvertsfamilier, som "lånte" meg da jeg var i trening på førerhundskolen.
Jeg ble kjempe glad og vi fikk lov av Tone å ha en del tid sammen.
Deilig å koble helt av og bare være hund og vime og kose meg ansvarsløst.

Gikk turer, lekte og hadde det kos.

Jeg kom hjem sliten og fornøyd!

Voffevoff fra Doffen.

26 til 29 juli 2004. (Feriekoloni)

Tone var i Danmark og jeg var på feriekoloni hos ei kjempe snill dame, masse hunder ( 4 hanner og ikke noe tull) og en masse andre dyr.
Stedet ligger rett ved skogen og de har stooor hage der vi får boltre oss og kose oss!

Jeg var visst stortsett nokså snill og grei, men siden jeg jo er litt utspekulert måtte jeg jo prøve ut noen grenser og finne ut hva som var lov i dette nye huset.

Heldigvis er de vant til hunder og fortalte meg at jeg skulle oppføre meg.

Jeg er redd for vingedyr (høner spesielt) og kaniner er litt skumle også.

Jeg slet visst ut både Muffe (annen labbegutt) og de andre hundene i lekingen min.
Jeg elsker jo å løpe og leke. Hvem skulle tro at jeg alt er over fire år?

Jeg storkoste meg og var kjempe trøtt da jeg kom hjem.
Tone sa det ikke var tvil om at jeg hadde hatt det bra!

Nå fikk vi finvær og varme endelig. Deilig med sol i noen dager.

Jeg var ellevill da mamsen kom for å hente meg.
Hun hadde visst hatt en alletiders tur!!

30 juli til 2 august. 2004(tante Elisabeth på besøk)

Tante kom og jeg ble kjempe glad.
Forsøkte å boffe henne ned da, men virket ikke. grmf.

Bil betyr at vi kan komme oss ut også på steder som Tone synes det blir litt vanskelig å gå på egenhånd selv med min hjelp.

Været var helt fantastisk så vi stupte avgårde på strandtur som ting nr. 1.
Jeg fikk svømme og kose meg. Deilig!
Ved kastepinne i vannet måtte jeg riste meg før jeg leverte til mamma slik at hun skjønte at jeg sto der mens når Tante E. tok imot kunne jeg vente med å riste meg til jeg hadde levert og da hylte de begge to og mamma tørket meg i Tante E. sitt håndkle før Tante E. fikk det for å tørke seg selv for Tante E. badet hun også.

Heldigvis fikk jeg flere svømmeturer denne helga!

Tante og Mams jobbet som gale med å få hagen vår i noenlunde brukbar stand.

Tante E lager fin plen til meg og jeg vil ha svømmebasseng i hagen så jeg kan bade hele dagen til sommeren igjen mellom all solingen for det blir så varmt på hellene at jeg nesten smelter vekk.
mamsen har nesten lovt meg et!!!

Tante E ble ganske svett utti sola og gressklipperen døde visst av varme.
Uff Mamsen ble litt trist av det, men ting kan visst gå i stykker etter lang tids bruk sier hun.

11 til 15 08 2004 (hurdalkurs)

Vi hadde fantastisk flotte dager på Hurdal.
Mamsen har skrevet et referat som jeg låner en del av og fyller litt ut i.

Dette kurset varte fra onsdag til søndag og var mye morro både for to og firbeinte.

Onsdag møttes mange som kjente hverandre fra ulike sammenhenger og mange som aldri hadde truffet hverandre før. Det ble mange glade hilsner utvekslet og jeg ble så glad for å se igjen Jarek og Eugenie.


Ble også kjempe glad for å se forverten min (linda), som er hjelpetrener (vår form for frivillige instruktører).


Jeg traff også masse kjente og satte stor pris på å se både to og firbeinte igjen.

Her er Hippie. Halvsøstera mi Hippie og jeg vurderer skrive boka "Hippie og halvbroren".
Vi er litt like. Veldig blide og glade labber begge to og med en del likt kroppspråk sier de tobeinte.

Vi var 31 førerhundekvipasjer og var delt inn i grupper, slik at vi kunne jobbe sammen med faste hjelpetrenere, men fikk også treningsbistand fra flere av førerhundskolene.

Torsdagen startet min gruppe med alternativ lydighetstrening.

Første øvelse var innkalling på tid. Uhøytidlig tidtaking og bra underholdning for de av oss som ventet på tur.

Hunden ble da fulgt opp i skogen av eieren sin og overlatt til en hjelper som holdt hunden igjen, mens eier ble ledsaget ned til "målområdet". Hunden ble sluppet på signal og brukeren fikk da beskjed om å kalle inn hunden. Alle midler (innbydende kroppsråk. lokking) var tillatt.

Ganske fælt å bli holdt igjen mens mennesket ditt forsvinner.

Mellom der hunden var holdt fast oppi skogen og deg satt ca. 10 andre med sine hunder i bånd og det stod også en matskål med mat og dette var forstyrrelser hundene måtte passere for å komme til eieren.

Rett nedenfor var det også et badevann.

Overaskende nok var det ingen hunder på vår gruppe som brydde seg nevneverdig om verken hunder, folk eller badevann. En stoppet for å se på maten, men da den ble ropt på igjen stupte den avgårde til eier.

Dette var stortsett bare retrievere, så Mamsen var imponert over dem. ;-)

Vi som ventet fikk også god trening i å holde oss i ro på tross av at det var andre hunder i aktivitet i nærheten.

Jeg løp så fort da han endelig ble sluppet at jeg måtte løpe en ekstra runde for å få bremset nok til å stoppe. ;-)

Neste øvelse denne dagen var apportering av flest mulige gjenstander på 2 minutter. Hundens førerr fikk en bøtte med 13 gjenstander. deriblant noen apportbukker, nøkler, metallgjenstander, tomme brusflasker og en hanske. Det var om og gjøre å få hunden til å hente og avlevere pent flest mulige av gjenstandene. Beste resultat tror jeg de sa var 12 av 13 gjenstander! Nest best var 10 og det var det flere som klarte. Flinke hunder. Det artige her var at vi fikk masse ros og positiv respons for mange gjentagelser av samme øvelse.

Deretter gikk vi felles tur på en natursti. Kjempe flott tur og akkurat passe langt.Det fine var at hundene forholdt seg velig fint til hverandre og tilpasset seg bra tempoet de skulle ha, selv om en annen hund gikk fortere eller saktere enn det de selv skulle.

Mamsen skrøyt veldig av meg, for jeg var riktig flink sa hun.

Så en liten økt tradisjonell lydigetstrening. Sitt, dekk, apportering, innkalling og lineføring samt noe vi kaller (masj til plass), som er en tilbakesening av hunden til selen med dekk etter en vanlig innkalling fra dekk på selen.

Siste ofesielle økt denne dagen var hinderbane. Jeg liker hinderbaner og jobber da veldig fint sier Mamsen.

Hinderbane for en førerhund er diverse hindringer fra bakkehøyde til ca. 1,5 meter høyde plassert så naturlig som mulig for å simulere alt man kan komme i kontakt med som veisperringer, skilt, grener som henger i hodehøyde, markiser og liknende.

Det er viktig at en førerhund kan dette skikkelig.

Her er et bilde fra en annen hinderbane, som viser hva vi mener.


Vi måtte stoppe for ting på bakken og passe på i høyden.

Godt laget løype var det også. All ære til kreative hjelpetrenere sier Mamsen min.

Så var det fri og gjett om vi alle som kunne benyttet sjansen til å få en dukkert og løpe rundt og kose seg.

Mamsen sier det var artig å se masse hunder i alle aldre boltre seg og storkose seg sammen.

Noen var mest opptatt av bading, andre av å dele en pinne og noen av å riste seg mest mulig over flest mulig på en gang. ;-)
Det blir litt av et plask når 3 labradorer stuper fra brygga på en gang.

Dagen etter var nok en finværsdag.

Vi i min gruppe startet dagen med hinderarbeid igjen. Ny hinderbane som også involverte flere kronglete oppgaver, som krevde konsentrasjon. Flinke hunder løste dette også veldig bra. Ok da eierene var også litt flinke.
Mamsen sier at dette også var en godt laget hinderbane og flott trening.

Så økt nummer to gikk vi landevei.
På landevei skal førerhunden holde seg på venstre kanten av vei uten fortau og passe på å stoppe for sideveier og den skal også kunne finne igjen tapt gjenstand på kommando i sele.

Det er greit å få trent på at man må gå riktig godt ut på kanten, for ellers har vi hundene lett for å trekke oss litt for langt ut i veibanen og det kan visst lett bli farlig.

Igjen syntes Mamsen jeg var veldig flink stortsett.

Et ilustrasjonsbilde for å vise hva vi mener.


Siste økt var tradisjonell gjennomgang av lydighetsøvelsene. Det eneste vi gjorde litt utradisjonellt var at vi kallte inn to hunder samtidig.
To hjelpere holdt igjen hver sin hund, mens eierene skiftet plass. Slik måtte hundene passere hverandre midtveis mellom menneskene.
Fungerte fint og er realistisk i hverdagen.

Avsluttet med fellesdekk. 12 hunder lå på tross av at vi hørte andre hundekamerater leke seg i vannet nednfor.

Velfortjent trivlig bade og løpestund ble selvsagt avslutningen også denne dagen.

Lørdagen var en litt roligere dag. Mye tid var satt av til at hver enkelt skulle få jobbe med eventuelle indeviduelle problemløsninger og situasjoner de ville se på. Oppgaver som blant annet ble trent på var ro i forhold til møte med fremmed hund, passeringstrening, søke ledig stol (selv når noen sitter i alle unntatt en eller to), apport, hinderbane, innkalling. Det så ut som om alle tok det rolig og hadde det morro selv når "problemløsning" var i gang.

Vi hadde også besøk av to dyrepleiere, som gav alle oss hundene en gjennomgang av ører, øyne, pels/hud og klippet klør der det trengtes. Flott tiltak.
Antagelig hadde noen av de tobeinte også trengt tannsteinsfjerning.

Nok en lang avslappende strandtur for to og firbeinte med masse svømming og morro på ettermiddagen.

Søndag var det fellesdekk med 31 hunder på linje. Et imponerende syn kan jeg tenke meg. Noen forsøkte vel å reise seg, men generelt var vi kjempe dyktige og alle fikk velfortjent skryt!!
Jeg lå og logret og kikket meg rundt hele tiden jeg da.

Så evaluering før nok en kosetur med frie hunder for de som orket og hadde lyst.

Det var også selvsagt godt med tid til sosialt samvær, erfaringsutveksling og gode historier. Lattern satt løst og mange fikk innspill og ideer til videre trening med sin hund sier Mamsen.

Det var flotte sosiale situasjoner for både to og firbeinte.
Brukerene skulle bare visst hvilke knep vi lærte hverandre og hvor mange brukervitser vi firbeinte utvekslet.

Hjelpetrenerene fortjener forresten masse skryt for god hjelp!

På vei hjem besøkte jeg der jeg hadde vært på ferie og lekte noen timer med Muffe, Birk, Dennis og de andre som nå var på besøk.
Artig og koslig å se dem igjen.
Da vi kom hjem var både tone og jeg nokså slitne, men enige om at vi var kjempe heldige som får lov til å være med på så mye artig.

Sånn det var oppdatering fra meg denne gangen.
Vofflig hilsen Doffen.

20.08.2004. Fører(hund.)

Tante Elisabeth kom på besøk igjen. Tante trengte kos og det var veldig fint for da fikk jeg oppmerksomhet både fra henne og mamsen.
Men den bilkjøringa til tante E er ikke helt trygg for hun kjører nesten bestandig feil når vi skal på tur.

Så da vi var på Hamar på fredag overtok jeg likegodt rattet mens Tante og mamsen var ute av bilen.

Tante knakk sammen i latter da hun fant meg og tok masse bilder av meg og lot meg sitte der og være sjef en stund før hun kom tilbake og fortalte meg at jeg ikke hadde lappen og at jeg måtte sitte i kassa bak i bilen på broderns saccosekk mens hun kjørte hjem igjen.



Så kom mamma også.

Egentlig godt at ikke mamsen så det, for da hadde hun blitt Dritmams og laget masse bråk!


(Vilde har i ettertid også forsøkt seg sier Tante E)

22.08.2004. (Mitt hus!!)

Etter mye masing, mamsen er litt treg, har jeg fått mitt eget hus på kontoret mitt med sengen min, alle bena mine og hodepute og det røde håndkleet tante gav meg.
Tante hang opp taklampe for ellers blir jeg mørkeredd og må sove i mamsens seng og da blir mamsen Dritmams.

Når de bare får opp egotavla mi også kan jeg ligge i huset mitt og beundre meg selv og hvor pen jeg er.
Kanskje jeg burde hatt et speil der også?


23.08.2004 (byggmester Doff) eller om man viol Iso sertefisering.

Jepp, her skjer det ting.
Atte håpløse tilstander..... ei stund her, for de har alltid rare prosjekter i gang når Tante Elisabeth er på besøk og i dag hadde de bestemt seg for at de skulle bytte ut de gamle hyllene på kontoret mitt med et skap.
Så først for et par dager siden måtte de rydde vekk alt i hyllene og ta dem vekk.
Deretter gikk turen til butikker (de dro uten meg jo!!!) og de kom hjem med en diger tilhenger på Trulte (bil) og masse store pakker med rare ting ble båret inn.

Det var treplanker og sånnt i pakkene og de påstod at det var et skap.
Dette måtte sjekkes. Dette måtte undersøkes nøye!



Tante E holdt på i mange timer og skru og herje. Hun er jammen flink, for det ble faktisk skap til slutt!


Tross alt må en liten hund få isosertefisere ting skikkelig!

Jeg forsøkte hjelpe henne litt da, men fant fort ut at store planker gir sint og stressa tante, så jeg løp og gjemte meg hos mamsen. Tante E hadde hammer også jo!!!

Mamsen forsøkte hjelpe til litt, men jeg tror hun mest var i veien hun også.

Hvertfall sa hun at Tante E produserte mange ord som ikke passer hundeører. Sart sjel som jeg er.....

Sendte en noe fortvilet sms til treneren min Marie og bad om hjelp, for skrutrekker faktoren var en smule høy ei stund her gitt.
Heldigvis roet de seg etter ei stund.

Skapet er fint, men ingen godteri inni der.
Bare papirer og rare ting.

24..08.2004 (Kameratklubb)

Jeg har vært med Mamsen og en hjelper fra førerhundklubben på noe Mamsen kalte miljøtrening i retrieverklubben.
Der var det masse goldener, flatter og andre hunder.
Vi satt mest og så på dem på avstand og jeg stresset litt i starten, men sakte men sikkert kunne vi nærme oss dem og jeg forsøkte holde kontakt med Mamsen også.

Ikke lett når man er nært masse mulige lekekamerater + badevann på en gang.

Mamsen sier vi skal gå dit ofte utover høsten og da kan jeg etterhvert være med og trene lydighet sammen med de andre jeg også. Fint for både mamsen og meg.
Jeg er nemlig ikke helt sikker på hvem av oss som er mest ulydig.

31.08.2004. (mer kameratklubb)

Vi dro ned til retrieverklubben igjen.
Denne gangen glemte jeg helt at jeg satt fast i mamsen da jeg så en kjempe søt valp på min egen alder.... (ca. 6 månder.... sier mamsen....)
Ja, ja, kanskje denne treninga gjør at jeg til slutt lærer hvordan mamser tenker? Lov å håpe.



Hagen min begynnner å bli fin.
Se her er jeg i sola.


02 til 05 09.2004 (Hurdal igjen!)

Denne gangen skulle Mamsen på et forsvarskurs for kvinner. Hele Hurdalsenteret nesten stappfullt av damer.. Hørt på makan til tull.

Jeg og Jarek lekekoameraten min delte rom med mamsene våre igjen.
Det har vi fire gjort før og det går helt fint.


Jeg traff også igjen halvsøstra mi Hippie.



Heldigvis gav de oss gode sjanser til å løpe løs og kose oss.
Jeg er glad for det!

10 til 12 09 2004 (Førerhundklubbsamling)

To bilder fra denne helgesamlingen.



Her ligger vi pent alle sammen. Hundene er uten at Mamsen kunne referere rekkefølge: Kwint, Rafael, Doffen, Rinto (den eneste gule), Jarek (brun og stolt av det.), Baktus og Eico.

Og her er jeg.


8.09.2004

Deilig med sin egen fine hage.

Uuuups... jeg håper ikke Mamsen ser dette... (Doffen hva har jeg sagt om.....)

Vofflig hilsen

Doffen.

23.12.2004.

Tone har hatt det travelt i høst og jeg har dermed fått alt for lite hjelp til å oppdatere siden min jevnlig.
Fy deg mamsen!

Høsten har vært full av masse rart. Jeg har vært med på de "vanlige" skoleoppdragene" og gjort mange barn imponert over hvor flinke førerhunder er. Håper jeg da. ;-)

Siden jeg er heldig og kommer stortsett alltid når jeg blir ropt på, så kan jeg få løpe en del løs av og til.
Det betyr fine skogsturer og det liker jeg.



Ok.... jeg liker ikke få sølevann og slikt på potene mine, men bade er en helt annen ting....


Og så får jeg komme meg opp igjen også da....


I tillegg har jeg selvsagt vært en god førerhundhjelper for Tone.

Vi har vært med på hundetreninger ganske ofte. Nesten hver uke faktisk og det har vært kjempe fint!
Tone sier det var kjempe lurt å starte i retrieverklubben og jeg har også likt meg der så da er vi nok enige om å fortsette neste år også.

Tone har jobbet en del på Hurdal med elever også.
Jeg synes Hurdal er både fint og kjedelig.
Det fine er at jeg da kan løpe løs på mange turer og ofte får lekekamerater å herje med.
Det dumme er at det tidvis blir litt for mange timer alene på rommet og da kjeder jeg meg jo, som er vant til å være mest sammen med mamsen min.



Vet du hva? Det er jul snart.
Mamsen og jeg har handlet en god del julegaver og jeg syntes det var så spennende hver dag postmannen kom nå i det siste, for da kunne det godt hende jeg fikk snuten borti et eller annet, som luktet godt!
Tone har visst handlet en del på et sted som kalles Zolos.
Blant annet krus og veske med bilde av meg på og masse ting med bilder av fine Labradorer på.

• www.zolos.no
  
  Noen pakker har tydelig luktet hundeting og det betyr vel at jeg får noen fine gaver jeg også til jul!
  
  I år har vi juletre og det ble jeg glad for. Spratt rundt og logret da det kom i huset.
  Nå sier tone at alt er klart og julefreden kan senke seg over oss.
  
  Ha en god jul alle sammen.
  
  Doffehilsen!
  
  
  Forrige: Arkiv over Doffens hjørne 2003..
  Neste: Arkiv over Doffens hjørne 2005..

  ---