Jeg hadde min egen ferie, så hun kan bare ha det så godt....
Doffen.
17.01.06.
Oj. for en dag. Hver gang jeg tror jeg har en normal dag foran meg, sjer det noe.
Jeg våknet som vanlig og eneste rare var at jeg ikke fikk frokost.
Så stupte vi avgårde inn i en taxi og Mamsen sa at jeg skulle til veterinæren.
Ok, tenkte jeg. Det er jo et fint sted.
jeg liker meg der, for av og til får jeg en liten godbit der når jeg har vært flink og så får jeg masse oppmerksomhet der.
Da vi kom inn var det visst litt ventetid sa de. Gjør ikke noe det.
Så jeg og Mamsen satt og kikket på alle som kom og gikk.
Inne hos veterinæren fortalte Mamsen at hun hadde oppdaget at jeg nok hadde ørebetennelse.
Auuu da..sa veterinæren .. for antagelig husket også hun at det har jeghatt før også. Hadde noe liknende i fjor, men da var det høyre øre.
Mamsen tøyset med at denne gangen var det ikke hennes skyld, for jeg går på venstre side av henne og dermed er det bare høyre øre som burde bli fullt av grums sa hun. Denne gangen var det venstre øre som var vondt.
Da måtte både veterinæren og jeg le litt.
Veterinæren tok og kikket inni øret og grøss der var det mye grums!!
Ikke så lett det når man vet at slikt kan gjøre veldig vondt.
Så jeg fikk beskjed om at nå skulle jeg få sove litt, så skulle de se på øret mitt.
Jeg fikk en rask sprøyte i låret og ble søvnig.
Mamsen satt på gulvet med meg og pratet litt og koste meg.
Så gikk hun og jeg kavet meg inn i et bur og sovnet.
Laaang tid etterpå våknet jeg. Da hadde de visst renset øret mitt. gjeeesp.
Det hadde visst vært fullt av skitt og blod og ekle ting og hår og alt mulig jo!!!!
De påstod jeg ikke kunne være så dårlig, for det første som våknet til liv hos meg var halen. Så prøvde jeg hoppe opp på veterinæren i ren glede. <
Jeg er litt barnslig, men innrømmer det.
Jeg pep og klaget masse da jeg holdt på å få bedøvelsen ut av kroppen.
Mamsen syntes synd på meg og jeg klagde enda litt mer.
Kanskje kunne jeg klare å klage nok til å få noe ekstra mat? Neheinei virket dårlig. snøft.
Utpå kvelden sov jeg godt, men mamsen sa at bedøvelsen så ut til å ha gått fint ut og at jeg verken hadde kastet opp eller noe annet.
Bare klagd litt mye, men det er lov når man har vondt i øret sitt.
Siden Mamsen min har hatt masse ørevondt selv, vet hun godt hvordan det er og føler med meg.
Det snør masse ute, så jeg håper på masse snø og dermed løping i løssnø.
Det er både morsomt og sundt for en frisk labradorgutt.
Og når jeg våkner i morgen, er jeg nok mye bedre tror jeg!
Natta....
Hilsen Doffen
19.01.06
Heldigvis har jeg nå begynt å bli bedre i det øret mitt.
Jeg er skikkelig sprek og tulletøysa masse ute med Mamsen min i hagen i dag.
Deilig!!! Vi har masse nysnø og det er deilig å sprette rundt i nysnøen.
Det har snødd nå i over to dager. Blir så fint og hvitt og artig.
Hilsen
Doffen
01.02.06Mamsen min og jeg bestemte oss for å loegge inn følgende fra canis og fikk lov av skriveren.
Etterlysning: .
Skrevet av
Er det noen her som har vært forverter for førerhundvalper, og som har beholdt de, etter at de røyk ut i testen ?
Gjerne noen fra K-kull født nov 2000, B-kull født okt 2003 (Stifinnerens....)
Og valper fra Santri´s I-kull født okt 2001.
Hadde vært moro å ha litt kontakt med de som har kullsøsknene idag, enten de røyk ut eller ikke ! Håper det finnes noen her :-)...?
Send gjerne en PM hvis du ikke vil svare her....
Venter spent
Så jeg tenkte at Hvis du leser dette og vil kontakte elba, så kan du eventuelt sende meg en mail, så kan jeg videreformidle den. Eller be Mamsen hjelpe meg. Du finne maillink littt lenger nede her.
Jeg var i trening sammen med en K hund jeg Elba!
Han var snill og søt og morsom og kennelkompis.
Dessuten stakk dere av med meg engang. fnis. Forverter assa. gliser.
Jeg har hatt noen fine dager nå.
I går var jeg på trening i kameratklubben.
Sliter litt med det å sitte stille når mennesker skal hilse.
Så det trente vi litt på.
Ellers liker jeg meg der, selv om jeg var litt kavete i går sa Mamsen.
Ha en fin dag!
Jeg må forte meg for å finne ut hva mamsen holder på å pakke i ryggsekken.
Hilsen
Doffen
06.02.06.Vet du hva? Vi har vært et sted som heter Tromsø.
Vi tok fly fra Gardermoen og til Tromsø. Jeg liker å reise, så det var ikke noe problem.
Da vi kom fram til det nye hotellet jeg aldri hadde vært på før, så kom vi til et rom, der det luktet Jarek. Det ble jeg glad for, siden jeg kjenner Jarek og vet at der han er, der er det morro.
Så litt senere traff jeg Jarek og ble selvsagt kjempe glad. Jarek ble også glad for å se oss. Tror til og med mamsene våre var ganske fornøyde over å møtes igjen, men de er så dummme med det at de ikke logrer eller har så tydelig språk, så det er vanskelig å vite av og til.
Det rare der oppe, var at det nesten ikke var snø, enda det jo er midt på vinteren. Men de hadde en del is på bakken. Og så fortalte Jarek at det var reinsdyr der. Vhææ. er de farlige tro?
Mamsen hadde foredrag for noe som heter førerhundklubben oppi der og snakket om slik deilig massasje man blir så slapp og deilig myk i kroppen av. Etter foredraget masserte hun visst alle 11 hundene der oppe, som var på førerhundtrening. Mamsen sa hun fikk litt vondt i ryggen, for det var ganske tungt, men så var det så utrolig morro også sa hun. Masse flotte hunder og flotte folk. Jeg var enig, for jeg også hadde en fin tur, selv om det ble litt mye tid alene på rommet for meg. Jeg er ikke så flink til å tie stille når andre hunder får sånn masasje. Annet enn her hjemme da, når jeg kan gå løs og ligge nær.
Stakkars meg, derfor måtte jeg være alene en del. Jeg er snill gutt når hun går fra meg alltså. Ikke maser eller piper eller noe sånnt. Blir bare veldig glad når hun kommer tilbake.
Heldigvis forbarmet en hjelpetrener seg over oss og gikk oss en tur den ene dagen.
Dessuten var jeg forstyrrende AUUUUUUU hund for enkelte av de andre førerhundene på noen turer, sammen med en førerhundtrener. Moff.
Mamsen hadde en morsom opplevelse under middagen på fredagen.
Hun skulle spise middagen sin. Fikk tallerkenen og de hellte saus over maten hennes.
I det serveringsfolket hadde gått sa det KRÆSJ og dermed delte talerkenen seg, slik at hun fikk liksom et stort kakestykke som var helt løst.
Hun spiste det som lå på den andre siden av talerkenen og holdt seg langt unna sprekken.
Men det var litt komisk sa hun. Hun klarte nesten ikke la være å le.
Det som er så fint med slike hotellturer er at det er så kjempe gøy å lære seg hvordan hoteller ser ut og vise mamsen min nøyaktig hvor for eksempel romdøra vår er.Da blir hun så blid i ansiktet sitt og skryter masse av meg. Denne hotellturen var også slik og etterhvert ble vi ganske kjent på hotellet. De som jobbet der var flinke til å hjelpe oss og mamsen var fornøyd både med oss og all hjelp vi fikk fra andre.
Jeg kunne godt tenke meg å reise enda mer jeg, selv om det alltid er godt å komme hjem til hulen min når kvelden kommer egentlig.
Hilsen
Doffen
12.02.06.Heisann.
Siste uka har vært stille. Men det har vært litt greit også.
Men vi har vært på trening i kameratklubben hvor jeg gjorde masse fine øvelser.
Blant annet løp jeg rett forbi noen bøtter med pølsebiter oppå, da vi trente på innkalling.
Ellers er det kommet massevis av snø og det er veldig morsomt når jeg ikke har selen på. Da kan jeg base og leke masse. Gikk helt til bunns omtrent på tur her om dagen og måtte virkelig jobbe for å komme opp igjen.
I selen er det virkelig utfordrende å jobbe i så mye snø. Vanskelige kanter og så blir Mamsen så redd for at biler ikke skal se oss skikkelig bak all snøen når vi skal krysse gater. Så vi går med hjertet i halsen når vi krysser trafikken nå om dagen.
Vi skulle ønske at fortauene ble brøytet bedre og at kantene ytterst ble fjernet, slik at bilene kunne se oss. Det er ikke så lett å få folk til å skjønne det.
Nå har vi gått gjennom siden min og gjort en del endringer, så hvis noen ser bilder eller linker og de ikke virker, så Voff i vei!
Ha en fin dag.
Doffen.
18.02.2006
Oj. Mamsen har gått helt av skaftet. Nå har hun omgjort masse på innholdet i masse skuffer og skap. Hun påstår det er rydding. Jeg påstår det er flytting av problemer.
Har aldri sett så mye snø før. Hjelpes meg.
Vi har laget dette nå:
Presentasjon av søskenflokken Stifinnerens D-kull 2000.
Ha en fin dag.
Doffen.
13.07.06.
Hei!
Veldig lenge siden forrige oppdattering.
Men her er noen høydepunkt.
Jeg hadde ferie hos mine "vanlige" barnevakter på stange i Pinsen.
Der liker jeg meg godt og heldigvis synes de det er kos å passe meg også.
Når først Mamsen drar på ferie, er det jo kjempe flott at hun lar meg være et sted, der jeg har lekekamerater, snille mennesker, mulighet for gode turer, mulighet til å løpe masse løs og et sted der vi begge er trygge for at jeg har det fint.
Mamsen min er glad for å ha et fast sted jeg kan være, når det ikke passer at jeg er med.
Som oftest er det fordi hun skal utenlands.
Utenlands er steder som lukter rart og hvor man kjøper rare ting.
Det er noe som heter båndtvang for tida, så turer i skogen blir det, men da må jeg gå i noe de kaller langline. Veldig tungvint synes jeg.
Jeg fant ikke noe nytt badebilde, så jeg bruker dette, for å vise at jeg kan bade.
Så kanskje trenger vi ikke snakke så mye om badebåten jeg fikk og ikke liker å bade i?
Vet dere hva? Jeg har vært masse ute og reist.
Først pakket Tone masse ting ned i en stor ryggsekk. Det var greit for hun husket også å pakke mine ting.
Jeg pleier få med meg en hundeseng eller hundeteppe, kanskje en leke eller tyggebein og maten min selvsagt. Mat.... ja, det er viktig.
Jeg spiser Eukanuba lam og ris for tiden. Det smaker godt.
Brukte noe annet før, men ble jo plutselig så tynn, så vi skiftet.
Det funker greit.
Hundesengen jeg nesten alltid har med på tur er kjøpt hos Canis. Den heter Mt bachelors pad og er fra Ruffwear.
Den er passe stor, kan rulles sammen og fraktes helt flott.
Vi har hatt vår i tre år snart tror jeg og vi er kjempe fornøyd.
Det fine med den er også at den kan vaskes i vaskemaskin og at den virkelig holder på reise.
Den er vanntett fra undersiden, så jeg elsker å få den lagt ned for meg på glatte, kalde eller våte gulv.
flott under reiser på tog eller buss. Vi kan ikke få skrytt nok av den senga.
Det er viktig å holde orden på at hun pakker også for meg, for jeg vil ikke bli igjen hjemme alene.
Så tok vi altså denne bussen. Skulle til noe som het Bergen sa tone.
Vi var på noe som heter øst/vest ekspressen. Der er det ikke lov med hunder egentlig, men førerhunder får lov om de som eier oss bare setter oss bakerst i bussen.
Jeg syntes det var helt greit jeg, for jeg skulle uansett sove og ligge stille.
Så plutselig etter mange timer og to stoppepauser med tissing, fikk jeg noen lukter i nesa, som gjorde at jeg måtte sette meg opp.
Dette luktet kjent. Jeg kunne ikke forklare Mamsen min hvorfor men ble sittende en stund og snuse og se meg rundt. Hun ble helt fasinert.
Det viste seg at det som hadde skjedd var at vi kjørte på veien i nærheten av der jeg bodde som liten valp.
Dette fikk Mamsen senere bekreftet av forvertsmamma Linda
Da vi kom fram til bergen var Aron hunden og pappaen hans der. Brukeren hans sier Aron at han er og ikke pappa. han om det. Logrer.
Aron bodde i blokk. Hadde ikke egen hage, men bodde likevel fint til for hunder å løpe og kose seg, men jeg må innrømme at jeg savnet hagen min litt.
Vi gikk noen fine turer og hadde det fint i Bergen.
Etter litt over en dag hos Aron, fikk jeg en kjempe overraskelse.
Linda forvertsmamma kom for å hente meg på et besøk til min første familie.
Jeg ble så glad så glad for å se dem. Hun fortalte også mamsen at jeg så ut til å kjenne meg igjen, da vi kom til huset. Klart jeg gjorde det. Jeg bodde jo der ganske lenge og i en viktig tid i en hunds liv. Valpetiden er tiden, man lærer så mye og har så mye morro.
Jeg håper ungene og Linda, satte like stor pris på å se meg igjen, som jeg gjorde på å se dem! Jeg var der et døgn og hadde det veldig hyggelig.
Det var godt å komme "hjemom" for å se at man ikke er glemt!
Mamsen har fått noen kjempe fine videoklipp fra besøket og noen kjempe fine bilder. Det ble vi glad for begge to.
Hun har mange på sitt kamera, som hun ikke har fått framkalt enda også.
Legger ut noen flere bilder etterhvert.
Det var også morsomt å leke med deres nye forvertsvalp, men han ble litt mye for meg. Han er bare snill da, men veldig leken.
En ekte glad og blid Labbegutt.
Jeg er visst ikke valp lenger. Må vel begynne innrømme det nå.
Selv om det holder hardt. Er man seks år, så er man vel ikke valp lenger da...... kanskje..... tror jeg... skal prøve motbevise det der så snart jeg kan.
Mamsen sier jeg bare hadde godt av å bli kjørt litt. For hun er grei....
Hos Aron og brukeren hans ble vi i noen dager.
Så tok vi bussen hjem igjen og var såvidt hjemme, for å pakke en ny ryggsekk
Visste du, at buss fra Lillehammer til bergen tar 9 timer? Det er lenge det. Selv om vi hadde to tissestopp.
Dagen etter tok vi med oss all bagasjen vår og dro på enda en busstur.
Mamsen hadde en svær giga ryggsekk og jeg hadde min egen bag som jeg fikk til bursdagen min.
Jeg er nemlig en litt bortskjemt hund, selv om jeg selvsagt fortjener alt jeg har fått.
Gjør jeg ikke? ;-)
Denne gangen reiste vi til Malvik utenfor trondheim.
Der var det kun en kjapp overnatting først.
Der bor mine og Mamsens venner. Onja, Bam-Bam, Arild, Nina og Vera. det var hyggelig å se dem alle igjen.
Onja førerhund, begynner å bli gammel nå. Selv om hun fortsatt leker med meg av og til når jeg er på besøk.
Hun er over 10 år og begynner bli litt stiv og se litt dårligere.
Hun ble levert ut som førerhund samtidig som Tone fikk vilja i 1998.
hun skal snart bli pensjonist og det tror jeg hun synes er greit nå.
Hun får en ny eier og kommer til å leve sine "gyldne år", som forhåpentlig en bortskjemt og elsket gammel ærverdig dame.
Vera vokser for hver gang jeg besøker dem. Sist jeg var med Mamsen dit, var hun mye mindre.
Nå er hun snart tre år, løper fort, fort og snakker masse. Vi liker henne godt Mamsen og jeg.
Hun er til og med litt streng mot oss hunder om vi ikke oppfører oss pent.
Dagen etter dette, dro vi igjen ut på reise.
Nå skulle vi til Sverige og reiste med tog. Nabotåget sa de.
Denne gangen, skulle vi bo noen dager på et fint lite hotell. Køja fjællhotell
het det og du bør ta en kikk, for de har webcam og er verdt en kikk.
Det ble drevet av en Dachs som het Sigge og menneskene hans.
Sigge patruljerte området sitt jevnlig og sørget selvsagt alltid for at alt var som det skulle.
Han er pliktoppfyllende, serviceminded og hyggelig mot gjestene, slik menneskene hans er.
Flotte turmuligheter rundt hotellet og det gikk til og med ann å få bade litt. Det var godt, for det ble ganske varmt enkelte dager.
Menneskene nøt god mat og godt drikke og upåklagelig service.
Tenk vi tror ikke engang de sover de som jobber der, for de er alltid der for å hjelpe til!
I Sverige ble lufterutinene litt rare. Spesielt på morgen og kveld.
Jeg er vant til at mennesker stortsett står stille i sin ende av båndet, mens det er jeg som bukter og vrir meg og hopper rundt litt.
Men ikke slik her nei....
Nå var det motsatt. Hun hoppet, danset, bannet, freste, spyttet og lagde mange rare lyder.
Kan det ha vært noe med alle disse små flygende dyra? de som stakk og beit også meg... slemmingene...
Tilslutt så hun riktig rar ut, da hun kom ut i regnfrakk og hetta helt nedpå haka.... og det regnet ikkke.
Bare var ekkelt der ute sa hun.
I sverige var også flere andre førerhunder. Hippie var med også.
Aron og brukeren hans var med.
Hyggelig å se dem igjen, selv om det ikke var lenge siden sist.
Aron hadde fortsatt like mye pels. Mamsen gleder seg på hans vegne, til han blir klippet.
Men hun fikk ikke lov til å ta i saksa av Aron.
Noe hun furter litt over fremdeles. Hun mente han var litt utakknemlig.
Aron ville nemlig se ut som en hund og ikke en utinnvrengt vaskeklut.
Han var nok redd hun ville komme til å klippe han helt kort.
Han er jo en golden og skal jo ha litt pels hvertfall på de rette stedene.
Han har lite tillitt til Mamsens sakseevner. Kan han ha dårlige erfaringer med Tante E og ha trukket konklusjoner ut i fra det?
Etter Sverige var det enda nesten en uke i Malvik før vi dro hjem.
Mamsen er imponert over at jeg som er "the monster dog!" med mine egne leker og helst om mulig jobber hardt for å bite de i stykker om jeg kan, aldri rørte en eneste av alle barnelekene til Vera, som lå rundt i huset, på verandaen osv.
Det hadde ikke vært noe problem å få tak i dem om jeg ville, men jeg gjorde ikke det.
Det hun tror er at dette lærte jeg som liten. At barneleker var forbudt og at egne leker og bein var lovlig. God jobb av Linda og familie og det viser jo at det som læres tidlig sitter godt.
Forvertenes jobb er viktig og vises!
Det er på godt og vondt. For min del tydligvis på godt denne gangen. ;-)
Fortsatt plukket jeg selvsagt opp ting Mamsen mister om hun trenger det. Jeg vet at hun hater å lete etter ting.
Hun var også imponert over hvor flink jeg var, når Lille Vera virret rundt i huset med mat i hendene.
Mat er jo et litt vanskelig tema for en del av oss Labradorer, for det er så spennende, viktig og godt.
Det hendte jeg måtte ha en liten påminnelse om å la maten i fred, men stortsett tror Mamsen jeg var flink.
Vera kan heldigvis selv helt klart si i fra om at det er hennes mat.
Det er fordelen med å vokse opp sammen med to Labradorer.
Vi var på en kjempe fin kveldstur nede ved stranda en kveld også oppe i Malvik. Fikk lov til å løpe sammen med en masse andre hunder og ha det morsomt.
Tilsammen var vi borte i over to uker med bergensturen og det var ganske godt å komme hjem tilslutt, selv om det har vært mye koslig og mye morro.
Nå nyter jeg noen dager hjemme på ferie sammen med Mamsen og har nå skrevet denne oppsummeringen.
Ha en fortsatt god sommer alle sammen!
Hilsen
Doffen
16.07.06.
Det er sol i dag og jeg har nå vært ute og lekt litt i badebåten min.
Den er fortsatt skummel. Tone fikk råd om på en positiv måte holde på med meg rundt og i båten.
En halv pølse delt opp i masse biter, var et fint hjelpemiddel her. Pølse er godt.
Tilslutt turde jeg hvertfall vasse litt. ;-)
Men båten er mye kosligere uten vann i.
20.07.2006
Hei igjen!
Jeg var våken før tone i dag. Hurra!!! Mamsen jeg våken!!!!
Dermed frokost og liten luftetur
I dag følte jeg på meg at det var noe på gang hele dagen.
Mamsen pakket en jakke, (hun er litt lite glad i regn), en flaske vann, en vannskål og div smågreier ned i en ryggsekk.
Så holdt hun på masse i huset først. ryddet, fikk assistenten sin til å gjøre masse kjedelig, som hunder bare må se på og holdt på lenge med det selvsagt.
Så dro vi "e n d e l i g" til byen. De handlet noen greier og så var det masj på toget. Jeg like rå kjøre tog, så jeg la meg pent ned under setet til Mamsen. Hun skryter av at jeg er flink til å reise.
Vel framme på Hamar, (Det er der vi har vært på masse førerhundklubb ting før) kikket jeg meg litt rundt etter kjente. Men fant ingen.
Mamsen tok på meg selen og vi gikk inn i ankomsthallen og jeg var flink og fant en stol til henne. Hun blir alltid så blid i fjeset sitt av å bli vist en stol.
Kanskje husker hun første gang jeg gjorde det etter at vi kom hjem.
Da ble jeg nemlig så ivrig, at jeg puttet hele meg opp på stolen. Med skitne labber og alt. Hun ble ikke helt fornøyd!!!!
Heldigvis har jeg visst ikke latt det bli noe for repetisjon.
Nå lå jeg ved Tone sine bein og snuuuuuste. det kom nemlig et tog og jeg snuuste og snuste. Mamsen tok ned hånda og kjente at hodet mitt flyttet seg fram og tilbake.
Først kom toglyden, så kom noen mennesker og koffertlyder og så dukket det opp en mann, som sa Hei til Mamsen. Mamsen rakk å si Hei og fikk såvidt hilst, før jeg oppdaget hvem det var.
Ikke alle hunder er like heldige som meg. Men jeg bodde hos to familier da jeg var liten en i Bergen og etterpå en i Sandnes.
Nå hadde Mamsen og Rolf (Sandnesfar) tydligvis gjort en avtale jeg likte!
For der var Rolf jo!
Jeg måtte hoppe (ååå jeg vet jeg ikke burde),...., susse, kose, sprette,brume, prate, ehm. ja, kort sagt bevise at det hun sa om voksen, mest er tull og noe hun liker å tro.
Vi satt og pratet lenge. Jeg fikk kose med Rolf og han var nok litt glad for å se meg han også.
Og så var det fint å benytte sjansen til å møtes, siden han var på besøk nært oss.
Jeg viste hvertfall godt at jeg kjente han.
Tror ingen på stasjonen kan være i tvil om at en hund hadde sett noen han kjente igjen.
Mamsen koste seg og hadde en hyggelig kveld.
Jeg hadde det kjempe bra, men av og til ble jeg bare sittende og kikke ut i lufta og se på forvertsfar og mamsen.
Det er alltid så godt å se igjen menneskene sine og vite at de har det bra, som nevnt før.
Selv om jeg vel ikke akkurat klager over mennesket jeg har fått å jobbe sammen med, så er det uansett, godt å vite at man er husket og fortsatt er interesant for de man tidligere har bodd sammen med. De, som har lært meg masse og vært viktige brikker i at jeg ble Doffen og førerhund.
Si HALLO, til Rigmor og andre kjente i Sandnes, fra meg da Rolf!!
Hils fra Mamsen også!
Så fant vi plutselig i full fart et tog hjem.
Jeg sovnet litt på togturen, men var lys våken igjen da vi kom til hjemstasjonen vår.
Visste jo at det var hjem til knotter og kulturmelk til dessert. Hvem kan vel motstå det?
Jeg var riktig flink, fant taxiholdeplassen og der fant en taxisjåfør som vi kjenner oss og kjørte oss hjem.
Vi er veldig fornøyd med en hyggelig tur til Hamar.
Så da fyker jeg avsted igjen jeg, for å oppleve nye eventyr og så hører dere igjen fra meg snart.
Fortsatt god sommer!
Hilsen
Doffen
24.07.2006
I dag trodde jeg Mamsen hadde "klikka".
Vanligvis pleier jeg ikke gå inn på badet.
vanligvis pleier også Mamsen lukke badedøra når hun holder på med ting der inne også.
Pleier legge meg på terskelen og kikke når hun sorterer klær, men ikke gå inn ellers.
Hvis hun da ikke mister noe, som jeg må finne for henne. det skjer jo.
Men i dag glemte hun lukke badedøra.
Og så holdt hun på og herje og plaske med vann. Jeg måtte til slutt gå inn og sette en støkk i henne. Bare for morro skyld.
Hun satt i badekaret og sang for seg selv. Hva er det med mennesker og vann? De begynner så fort å synge når de leker i vann.
Hvertfall når de tror de er alene.
Tror de sangen hjelper dem til å bli enda renere?
Sangen fikk en kjempe ny høyere lyd, da jeg satte snuta i siden på armen hennes.
Det kom et brått flott vræl, for hun hadde bråkt, slik at hun ikke hørte labbene mine på flisene.
Hun mumlet noe om "tullehund" og så forsøkte hun invitere meg opp i badekaret..
Så hvem som er mest tullete av oss to.....
Opp i der? Jeg? I all den såpegreia og sånnt? Frivillig? Ærlig talt!
Etter min mening, holder det lenge med mine vanlige bad om jeg ikke skulle bli med på hennes også.
Utebad i sjøen eller liknende er greit og de pålagte innebadene, men denne ideen ville jeg ikke være med på.
Så jeg fortet meg ut av badet igjen og lot henne gjøre seg ferdig med badet i fred.
Det var morsomt å skremme henne litt uansett.
Vi tastes før dere aner håper jeg!
Vennlig hilsen
Doffen
29.07.2006
Jeg har hatt besøk noen dager.
Snøfte er en annen svart Labrador gutt, som er førerhund.
Han er tre år gammel og veldig blid og glad.
Først løp han rundt og undersøkte hele leiligheten vår og snuste rundt og kikket seg rundt.
Det er jo viktig for oss hunder å vite hvordan ting lukter og hva man kan forholde seg til.
Så fant han og jeg ut at vi kunne leke litt i hagen, mens menneskene våre sløvet på verandaen.
Vi lekte fint sammen og hadde det kjempe fint der ute mange ganger disse 4 dagene.
Morsomt synes jeg at han likte ha en skikkelig drakamp med tauleken min og at han likte en skikkelig løpetur.
Det er ikke store hagen jeg har, men den fungerer fint.
Snøfte likte badebåten min også! han gikk rundt og rundt oppi den og plasket og gravde med labbene og koste hodet sitt nedi vannet.
Den ene kvelden, tok han et mageplask så vannet sprutet over nesten hele meg og han hadde det kjempe flott oppi der.
Jeg ble ikke noe spesielt mer overbevist om at badebåten er noe lur.
Men vi hadde det gøy sammen, selv om han av og til fikk litt kjeft av mamsen min.
Det hadde noe å gjøre, med at han ikke helt skjønner at menneskene blir sure, når man drar ned ting og tar dem med seg til feil plass i huset og lar dem ligge rundt og slenge.
En dag var vi i byen også. Handlet litt og sånt.
Vi var riktig flinke og jobbet pent i sele og holdt følge med hverandre.
Mamsen var riktig fornøyd med meg og vi var fonrnøyd med oss.
Klarte overbevise Tone om at jeg manglet griseører i skapet mitt!
Det er fortsatt kjempe varmt og fint sommervær. deilig!
Nå er det middag!
Hilsen fra
Doffen
15.08.06
Vi har hatt gjester i huset igjen. Jeg lekte riktig pent med en kjempe blid og glad storpuddelgutt.
22.08.06.
Vi har kommet hjem fra stort landsdekkende hundekurs på hurdal.
> Det var 35 førerhundbrukere med eiere. Og så var det en del hjelpetrenere og en del trenere fra flere av de ulike førerhundskolene.
Været var overraskende bra.
Veldig morsomt og spennende på slike store kurs.
Vi trente masse lydighet, hinderbaner, landevei og generelt førerhundting.
Noe av det mest spennende med å være på slike kurs, er å se så mange andre førerhunder. Da kan man, utveksle brukerhistorier med kolegaer, hente ideer fra å se hva man bør og ikke bør gjøre og ha det gøy.
Dere skulle bare ha visst dere tobeinte, som tror dere har mye å fortelle..... fnis.... fnis.... brukervitser er ikke dt et bra ord?!
Har dere ikke noen gang lurt på, om vi sier til hverandre.... se når jeg gjør sånn....se nå ... se her da... og så gjør vi rare ting.
Neida, helt seriøst faktisk er vi hunder litt snille når det kommer til å prøve å ikke sette menneskene våre i alt for slemme situasjoner.
Likevel mener jeg at vi må få ha litt morro og av og til tror jeg nok enkelte hunder ler litt, når de ser eieren kave som verst. ;-)
Den ene dagen på det store førerhundkurset hadde jeg det litt vel krevende.
Jeg sleit veldig mellom hva jeg skulle gjøre et par minutter, men det roet seg fort.
Dere skjønner: I resepsjonen oppe på senteret, så jeg, Linda forvert, trener Marie og hjelpetrener Ingrid samtidig. Og så skulle jeg høre på Mamsen og gjøre det hun sa og så var det 34 andre hunder der. HJELP!!
Det var 3 mennesker jeg ville til, som var på tre plasser nært meg og jeg ble helt forfjamset.
Heldigvis gikk vi et annet sted og gjorde noe gøy og jeg glemte det.
I løpet av helga fikk jeg hver til sin passende tid hilse på alle de tre tobeinte, som jeg kjente godt og når jeg var rolig også på en del hundevenner.
Jeg traff også igjen Bam-Bam og Nina denne helga. De kjenner jeg fra vi var i Malvik i sommer. Bam-Bam er knallsøt.
Nina kjente jeg jo før hun fikk Bam-Bam også, for en av mine tidligere venner var hennes Rampus.
Så traff jeg igjen Snøfte, som var på besøk her i sommer og likte badebåten min så godt.
På Hurdal trengte ingen av oss badebåt, for der er det en svært flott sjø å bade i.
Det ville til og med jeg.
Min kompis som er en brun labbegutt og heter Jarek var også der.
Stor stas å se igjen lekekameraten min og Eugenie hans matmor. vi er nesten like gamle og har det fryktelig gøy sammen.
Mamsen sier at nå merker hun at jeg begynner å bli litt mer rolig og voksen. jeg tror hun mest innbiller seg selv det. Jeg voksen? ....kremt.
Men hun syntes treningene gikk fint. Jeg var flink på hindrene og flink på lydigheten og innkalling for eksempel fungerte flott.
29.08.06
Vi har vært på Hamar på kurs i regi av førerhundklubben. Kjempe artig.
Masse kjente hunder og folk. Stor stas.
Tone er kjempe fornøyd, for vi hadde Runar Næss, som foredragsholder en hel dag og det var kjempe lærerikt sier hun. Han lærte dem masse om oss hunder og hvordan vi tenker, jobber, prioriterer og gjør ting.
Siden Mamsen har mailet med Runar siden 1996 til og fra, satte hun pris på å møte han live også!
Mamsen konkluderte som mange ganger før, med at runar er kunskapsrik, flink, konstruktiv, ikke dømmende, kreativ og god til å formidle.
Hun sier at dette foredraget bare gav mamsen lyst til å lære mye mye mer om hund og adferd og mennesker og adferd også!
Nå drømmer hun om seminar med Anders Halgren i Drammen i oktober. Hun håper hun får plass der.
Førerhundklubben vil nok ha flere kurs, hvor adferd vil bli tema. det er mye man kan lære og bruke i praktisk førerhundtrening og hverdag med førerhund.
31.08.06
Mamsen min har hatt en kort kveldsutstilling av maleriene og perletingene sine igjen.
Denne gangen på Lillehammer sykehus. Jeg var selvsagt med, blant annet ofr å vise dem, hvem som har stått modell for maleriet hun har laget av meg.
Hun syntes det var fryktelig spennende, men også litt skummelt å vise fram tingene.
Jeg var selvsagt med og gav masse positive halevink og susser til dem som kom nært nok til det, når selen ikke var på og jeg ikke var lagt i dekk. Sånn sett er jeg heldig, for jeg får være med mange steder og oppleve mye rart.
01.09.06
Mamsen har fått ansatt ny lesehjelp. Det var viktig nå, for Mamsen har vært uten hjelp til organisasjonspapirer og slikt, siden april i år.
Heldigvis er ikke Trude redd for hunder og hun er ei blid og grei jente.
Mamsen og jeg liker henne.
12.09.06
Deilig skogstur med ledsager i dag. Jeg fikk løpe løs og snuse og kose meg. Hurra!
Mamsen og jeg nyter virkelig begge turer på skogsbilveier eller gode turveier, der det går an å la meg løpe og herje. siden jeg stortsett er flink på innkalling, kan jeg få en del frihet.
Vi skulle ønske det ble flere slike, men det er tungvint, når man ikke har bil og ikke kan dra ut akkurat når det passer.
Heldigvis ordner det seg en gang i uka. ca. men vi ville gjerne hatt flere.
Men kanskje finner vi noen en gang, som vil av og til ha litt selskap på tur. det hadde vært tingen!
Og så har mamsen så godt av å komme seg ut på annet en asfalt og få gått litt i naturen. Hun blir så rolig og snill av det.
Av og til skulle jeg også ønske jeg fikk noen andre retrievere eller andre snille hunder og løpe og leke med på slike turer.
Det blir litt kjedlig å være alenehund hele tiden.
Men jeg får leke med andre når vi kan og ikke jobber eller er i bånd.
Og så er jeg jo på retrieverklubb treninger av og til og det er morsomt.
Da får jeg trene på å gjøre lydighetsting med andre hunder der.
Masse flotte folk og hunder. Jeg liker det!
Er jeg heldig, så har jeg også fått vist en del folk i retrieverklubben, at vi førerhunder både kan være veldig tulletøysete og at vi samtidig er hunder på godt og vondt, som er glad i mennesket vårt og de er glade i oss.
Hilsen Doffen.
15.09.06
Tid for den årlige oppfølgingen fra førerhundskolen.
Trener Marie og en treningshund fulgte oss i skogen på tur, i byen på tur og på kafeteria og litt slikt.
Skjønner egentlig ikke hva tone grubler over, i forkant av de der hver eneste gang. Hun vet jo at vi fungerer godt sammen og at det ikke er noen spesielle ting å peke på, som ikke vi har kontroll over sammen. tullemams.
Som ventet, gikk det selvsagt fint. Jeg fikk skryt av pelsen min, vekta mi og generelt at jeg var en fin hund.
Tone fikk skryt for: vekta mi, pelsen min og at jeg jobbet bra og at hun jobbet bra med meg. ;-)
Vi er jo så kjente her i byen, at vi går greit og får ordnet det vi skal stortsett.
18.09.06
Først med tog til hamar i dag.
Vi skulle ha et skoleforedrag for to grupper med skolebarn i femte og sjetteklasse. Kjempe morsomme slike foredrag. Ungene sitter musestille, mens vi sammen forklarer om førerhunder og om det å ikke se.
Jeg har bedt Mamsen hjelpe meg med å beskrive litt av hva slags oppgaver jeg løser på en typisk morgen på stasjonen.
Først ut av taxien, hvor jeg har sittet stille på føttene til tone.
Så må jeg vente, mens hun ofte først setter på meg selen, deretter seg selv en ryggsekk og får forklart hvordan vi står i forhold til nærmeste dør inn.
Av og til er det litt skummelt, hvis taxien stopper, slik at passasjersiden er ut i trafikken.
Så søker jeg dør på kommando.
På vår stasjon er det noe som heter lydfyr utenfor den ene inngangen. Hun foretrekker da å bruke den om det går.
Hvis vi nå er kommet inn er det å komme seg enten til høyre eller venstre, for å finne Narvesen disken. Det er ikke like enkelt, for det står så masse stativer og skilt utenfor der. I tillegg skjønner jeg ikke alltid køen og hun forsøker å hjelpe oss med hørselen, men det er ikke like lett. Av og til står hun snill og grei i kø, bak en eller annen som ikke står i kø, bare kikker. Da blir hun litt oppgitt, men slik er det å ikke se noe.
Så har vi da kommet oss til disken og det er vår tur. Jeg blir nå oftest lagt ned foran henne mot disken. Slik forsøker hun å unngå at jeg blir tråkket mer enn nødvendig på. Dessuten har hun oversikt over hva jeg gjør og jeg får ikke funnet på noe tull. mistenker hun meg for det? Nja, kanskje tidligere hvertfall. Det er jo pølse og kakedisk på narvesen og godterier i nesehøyde.
Hun kunne lagt meg fra seg lenger unna, men da måtte hun ha funnet disken selv og etterpå funnet igjen meg og samtidig ikke hatt noen oversikt, så det gjør hun ikke.
Vi førerhunder har adgang der andre hunder ikke har adgang. blant anne ti kiosker og butikker og restauranter.
Så har vi da fått billetten vår. Jeg vet nå godt hva som skal skje. Vi skal på toget. først svinger jeg alltid en bue mot utgangen til spor 1. Det er fordi jeg alltid må vise at jeg er kjent. :-) Idielt skal jeg jo vente på beskjed om å finne døra, men hun kan jo ha glemt den. Jeg viser henne bare den så det er gjort. ;-) Hun må da si "nei, takk, ikke i dag" og så går vi videre til trappa ned til tunellen under og ny trapp opp til spor 2 og 3, hvis det er dit vi skal.
I trapper ned, skal jeg alltid stoppe grundig for første trinn og holde en rolig fart, slik at jeg ikke trekker henne overende.
Nede i tunellen er det lite hindringer og vi våger oss ofte om vi ikke har tung bagasje til å løpe litt skikkelig. Morsomt det. Ofte hvis vi skal til et tog, er vi så tidlig ute, at det nesten ikke er andre der. Da kan vi tulle litt ekstra.
I forhold til trappa opp, har jeg lært å stoppe med forbeina på første trinnet. Så kan jeg gå rolig og pent til repoet og så gjenta det samme. På toppen av trappa skal jeg stoppe, for å bli gitt beskjed om hvor vi skal. Jeg kan søke høyre og venstre trapp og slikt. vledig kjekt sier Tone.
Oppe på perrongen er min jobb å finne toget. Det har vi ikke noen egen kommando for og det synes hun er litt dumt. Hun vurderer lage sin egen. Jeg kan også delvis søke dør på toget, men det blir hele tiden et samarbeid. Om jeg finner noe jeg tror er dør, må Tone selv finne knappen for å åpne døra. Det vil bli for vanskelig og høyt for meg å få til det og jeg har ikke lært det heller. Heldigvis kan vi jobbe sammen og løse ting. Er dørene åpne, er det enklere å forstå det og finne dem.
Så har vi funnet en dør og skal ombord i toget. Nå er det viktig at jeg får nok bånd til å få slakk til å hoppe skikkelig inn sammen med Tone og samtidig skal jeg ikke hive meg inn slik at hun blir ustø eller henge etter. Vanligvis går jeg omtrent fot med selen på meg og hun tar i gelenderet og går inn i toget. Vi er begge litt redde for å falle mellom toget og perrongen, så vi passer på hverandre.
Inne i toget søker jeg ledig sete til henne.
Selv om jeg har lært å finne ledig stol, er det ikke like lett bestandig og jeg skjønner ikke noe av dette med at det kan sitte noen innerst og vi dermed får dårligere plass. Tone pleier foretrekke å ha et dobbeltsete om mulig. Dette fordi beinplassen blir dårlig med meg der, sier hun.
Ombord i toget og godt plassert, ligger jeg pent og stille, til den stasjonen vi skal av på. Jeg bare til nød snur meg litt, av og til.
Ofte oppdager ikke folk meg, før vi skal av engang. Jeg har tat t tog alt som liten valp med forverter. det er viktig og fint sier tone, for det gjorde det enklere for henne og meg. dette var jeg vant til.
Når vi skal av, foretrekker hun ofte at jeg venter til hun kommer ut på perongen og har fast grunn under føttene før jeg får komme ut. Dette etter å ha sklidd litt enkelte ganger og en gang holdt på å falle fordi en av hundene hennes, ble så overivrig akkurat i denne situasjonen. det går uansett fint det.
dette var litt om hvordan vi gjør dette med toget. ;-)
19.09.06
Vi var på besøk på førerhundskolen. Morsomt å se folket igjen der og være tilbake. Men jeg ville likevel gjerne være med hjem.
24.09.06
Det var førerhundklubbsamling i Valdres.
Hedmark og Oppland førerhundklubb avholdt årets siste samling 22 til 24 september.
Åtte glade Labradorer møttes til et ”fengslende” møte på valdres Gjestegaard. Det var stor stas å møte andre førerhundkompisser igjen.
Både eiere og hunder var ivrige og glade da vi fredagen, kom fram til det tidligere fengslet, som nå er gjestegaard.
To av klubbens medlemmer med hunder, stod klar til å ta i mot oss der oppe.
Maten på stedet er upåklaglig og servicen bra.
Vi fikk flere kjempe gode måltider denne helga og mat er alltid viktig på førerhundklubbtur. ;-)
På lørdag formiddag, var vi i Fagernes sentrum. Mange fastboende, fikk seg nok en overraskelse over å se så mange førerhunder på en plass.
Vi trente litt på å gå rundt alle hindringene, som fortauene er fulle av. I tillegg var det en utfordring med en del gatekryss, der alle merker av fotgjengerfelt var utslitt.
Der har kommunen, eller andre ansvarlige virkelig noe å ta tak i!
Senere på dagen ble det velfortjent løperunde for mange av hundene og leking. I tillegg gikk vi noen flotte små landeveisturer og nøt fint høstvær i klar frisk luft. Her var det ingen tvil, både folk og dyr koste seg.
Søndagen ble blant annet brukt til å nyte fine områder rundt gjestegaarden. det var fine turmuligheter og alle fikk fine opplevelser og positiv trening.
Været stod oss også bi, så vi hadde noen flotte dager.
Førerhundklubben har en flott gruppe frivillige hjelpetrenere, som virkelig gir masse til klubbarbeidet. Også denne gangen var de alltid tilstede og både hjalp til med praktisk hjelp og trening. Flott innsats! ;-)
Dommen fallt i den tidligere rettsalen på Valdres gjestegaard. vi vil gjerne tilbake til Valdres igjen og har hatt en fin helg.
Jeg må få legge til, at det alltid er morsomt og spennende å få jobbe på fremmede nye plasser og at det aldri blir kjedlig på klubbsamlingene.
28.09.06
Under samling i førerhundklubben i helga ble det laget en avisartikkel.
30.09.06
Vi har frihelg. Mamsen sier at det betyr at hun kan bruke tid til å jobbe med morsomme ting med meg, i tillegg til å ta litt tak i figurene sine og gjøre unna noen oppdrag hun har liggende bestilling på.
I tillegg var det endelig mulig å få overbevist henne, om å legge ut en oppdattering på hjemmesiden min!
Hilsen Doffen
30.09.06 senere på dagen.
Hei igjen!
I dag har vi ryddet i skapet mitt. Ja, jeg er heldig, for jeg har et helt skap hovedsaklig med hundeting.
Noe har jeg nok arvet etter tidligere kolegaer her i huset, men mye er kjøpt som mitt.
Masse fint inni skapet og så lukter det så godt der.
Forskjellige tepper, håndklær, refleksdekken og halsbånd, mat og vannskåler i forskjellige størrelser og former, massevis av bånd og halsbånd, potesokker, litt førstehjelpsutstyr, børster, kammer, sakser, neglefil, klotang, klikkere, bjeller til meg når jeg skal være løs, langliner, masse ulike apportgjenstander, pelspleieprodukter, liggeunderlag til reise, hundeposer i massevis, og ikke minst alle godbittypene og typene av godis ellers. ;-)
Jeg har blitt en veldig fan av Eukanuba Healthy extras med lite kalorier. De er nydelige og Jeg som jo er Labrador og uansett ikke kresen, synes de er på høyde med Doko, som også er en av mine favoritter. Doko er en lettvint godbit som kan knekkes i mindre biter og brukes som belønning.
Doko og kjeksene er fine sier tone, siden de ikke smule rog kan oppbevares uten masse lukt og smule ri klærne.
De pleier erte Mamsen, med at skapet er en dyrebutikk i miniatyr. Det kan de godt si, men det er helt i orden at hun shopper til meg, synes jeg. ;-)
Jeg er forresten helt sikker på at det er mitt skap. Aldri vært noen tvil om det!
Nå har vi hatt en skikkelig regnværsettermiddag.
Derfor bestemte vi oss for å bruke dagen på å stelle lærprodukter.
Noe ble smurt med lærbalsam og det mest skitne vasket med salsåpe med glyserin.
Tar litt tid, sier hun, men gir gode resultater og gjør at ting holder lenger.
Det lærbåndet hun bruker mest, f.eks har hun hatt i 8 år og brukt stortsett daglig. Det er fortsatt kjempe godt å bruke. Blitt helt mykt og deilig.
Det er et sånnt bånd, som man ikke får bruke som tones hund, før man har bevist at man ikke gnager bånd. snøft!
Ha en fin dag!
Hilsen Doffen
07.10.06
Hallo!!!
Nå har vi heldigvis hatt en stillere uke. Men på onsdag var vi på busstur til Gjøvik på et par møter.
Buss er på noen måter "enklere" enn toget forsåvidt, for da stopper vi bare ute på stasjonen der bussen skal komme (vi vet ca. hvor det er.
Så venter vi der, til vi oppdager bussen og så må alltid tone spørre hvor bussen skal og om det er riktig buss. Hun kan jo ikke se skilting og slikt.
Hvis ikke må vi lete videre og spørre flere.
Det er masse lyder nede på stasjonen, så det er ikke alltid like lett å høre hvor bussene er.
Er det rett buss, så må Tone løse billett før vi går og finner et ledig sete.
Når vi er på bussen, er mest en utfordring, det å finne hvor vi skal av. På toget roper de jo "neste stasjon..." men på bussen roper de nesten aldri noe dessverre.
Det gjør det mye vanskeligere for Tone.
Dermed tør nesten ikke Tone ta busser, for hun kan risikere å ikke komme av på rett plass.
Så sant ikke hun skal av på endestasjonen da, for det er noe enklere, for da husker de det som oftest heldigvis.
Så hun tar ikke buss til vanskelige steder, dersom hun kan ungå det.
Men jeg reiser like fint med buss som med tog jeg. Det er greit for meg uansett.
Det ene møtet denne gangen, var på en stor kafe inne på et kjøpesenter. Jeg var selvsagt med, siden førerhunder jo har lov til det.
Jeg lå pent og stille under stolen til Tone.
Da vi skulle gå, hørte vi noen som sa " åh den førerhunden, må ha vært stille og rolig, for jeg visste ikke at den var der." og det er noe av det hyggeligste vi hører.
Tone og jeg var også på trening i retrieverklubben denne uka.
Det regnet så veldig etterhvert, at både to og firbeinte var skikkelig våte. Jeg netket å sitte i slikt vær.
Jeg kunne bli der hun sa, men ikke sitte nede i vannet... æærlig talt.....
Kameratklubben har fått egen flott side forresten.
Der står det om aktivitetene i klubben og er bilder og linker og greier.
Kjempe flott synes vi, for da kan vi holde oss orientert og delta i diskusjoner og greier.
Kos deg!
09.10.06.
Hallo igjen.
Nå tenkte jeg at jeg skulle fortelle dere litt om hva jeg gjør når jeg ikke er ute og reiser eller er på kosetur med Mamsen min eller jobber utendørs i nærområdet.
Kan jo starte med å fortelle litt om hvordan vi organiserer ting her.
Kanskje må ting gjøres litt anderledes, siden Mamsen ikke ser alt som skjer.
For det første, så bor jeg og Mamsen min, slik at jeg har en egen hage, som jeg kan være ute i når det er varmt og godt i været.
Hun er alltid like ved når jeg er ute der, men jeg kan tusle ut og inn som jeg vil og kose meg.
Der kan jeg, løpe rundt og kose meg, leke, snuse rundt eller sove i sola i ro og fred.
Her hjemme har jeg flere soveplasser. Alle tre er biabedder fordi dette er senger vi begge to er glade i.
Jeg fordi de er gode å ligge i. Hun fordi de er lette å holde rene.
Fordi Mamsen ikke ser meg, foretrekker hun at jeg i størst mulig grad ligger i sengene mine, når jeg ligger i ro og ikke legger meg midt på gulvet.
Dette også fordi jeg da har mulighet til å slappe helt av, fordi hun ikke kommer til å tråkke på meg ved et uhell.
Så det blir en vinn vinn situasjon.
Det er nemlig ikke alltid så lett å ungå å tråkke på meg, når hun ikke ser hvor jeg er.
Dette betyr ikke at jeg ikke får røre meg inne selvsagt, men at hun ofte viser meg til senga mi, dersom det er tydelig at jeg har tenkt å ligge.
Dette gjorde hun særlig i starten av at jeg bodde her.
Jeg ligger da ikke under noen kommando. Så jeg kan selvsagt røre meg, flytte meg, strekke meg, gå og finne meg litt vann, finne et bein, be om kos og alt slikt.
Hun pleier også å ønske at jeg ligger i ro, hvis hun holder på med noe og ikke akkurat da kan konsentrere seg om meg, men dette pleier vi finne ut av sammen.
Mamsen har plassert sengene, slik at jeg har god oversikt i leiligheten.
Samtidig har hun ikke lagt opp til at jeg skal passe på ute, så jeg ser ikke så mye ut fra noen av dem.
Fra den ene har jeg oversikt over hele stua, kjøkkenet gangen og helt inn på kontoret om jeg vil.
Her ligger jeg, dersom hun er i stua (den er rett ved siden av yndlingsplassen hennes i sofaen), så jeg kan lett få kos.
Her ligger jeg også, når hun gjør ting på kjøkkenet. Også når hun spiser eller har gjester til middag for eksempel.
Jeg får ikke gå i beina hennes inne på kjøkkenet eller ligge i veien.
Fra den andre har jeg tilgang til å se soverrommet. det er her jeg trekker meg tilbake på kvelden og hvor jeg også ligger om jeg er skikkelig trøtt.
Tone vet at det regner, dersom jeg ligger der på dagtid.
Det er hulen min. ;-)
Et stort tøybur hvor jeg har en biabed inni og massevis av tepper og puter til å romstere rundt i.
Siste liggeplassen er under kontorpulten til Mamsen.
Der er det også en slags "hule", fordi bordet lager tak og senga står i et hjørne.
I denne senga har jeg oversikt over kontoret, skapet med alle tingene mine og deler av gangen.
Her er jeg en del, siden Mamsen oppholder seg her mye i perioder.
Jeg liker helst å være i nærheten av henne og det synes hun også er helt fint.
Ved å ha flere alternativer, kan jeg både ligge komfortabelt, ha oversikt og ligge trygt. er ikke det fint?
Fordi jeg skal være med overalt, har jeg ikke lov til å legge meg i senger og møbler.
Jeg kan sitte på fanget om det passer mamsen, men der går grensa helt klart.
Dette er viktig, for Tone skal kunne stole på at jeg holder meg nede fra møbler på hoteller eller liknende.
Ofte er hoteller skeptiske til å ha hunder med i utganspunktet og det blir ikke bedre om vi hunder går opp i møbler.
Og når eierene våre da ikke ser det heller og kan oppdage det i tide, kan det fort bli ekkelt for alle.
(innspill fra Tone)
"Hvis noen forverter leser dette. Vær snille mot hundene deres og hold denne reglen kjempe nøye.
Det vil bli synlig, så snart hunden kommer ut i tjeneste, dersom dette ikke har vært fulgt opp.
Og dersom dere har tatt hunden på fersk gjerning, vær hvertfall ærlig med det, for det gjør at bruker, har sjans til å forebygge problemer."
Også når jeg er med på besøk hos familie og venner, er det dårlig reklame å ha sengetøyet fullt av svarte hår eller sofaen full av hår om de ikke hele tiden har meg under oppsyn, så dette er ikke bare tøys.
Jeg er en arbeidshund, som er med mange mange steder og det krever profesjonell oppførsel fra meg også.
Sånn det var det seriøse foreløpig. :-)
Jeg har også fått masse fine leker. Har en lekekasse full.
Tauleker av ymse slag, margbein, stor kong, nylonbein og masse fine ting.
Fått litt av gangen da. ;-)
Da jeg var yngre, brukte jeg fort minst et par timer daglig bare på å gnage på lovlige ting.
Da gnagde jeg det jeg kunne på et nylonbein, et margbein eller annet hardt.
Jeg har voldsom styrke i kjevene, så lekene måtte være kraftige og tåle en støyt.
Jeg hakket vanlige leker i smått på kort tid.
Mamsen sa at det virket som om eneste målet jeg hadde, var å få bitt dem i stykker. Som om det i seg selv var et mål. ;-)
At jeg ikke skjønte at det gikk an å bære rundt og kose seg med leker, men at de skulle knuses, drepes og moses.
Nå er jeg blitt mindre interessert i dette. Gnager mye mindre generelt og er mye mindre opptatt av å ødelegge lekene mine fortest mulig. ;-)
De har sjekket tennene mine og alt er ok, så det er vel bare det at jeg har roet ned tempoet litt og har mindre gnagebehov.
Jeg får selvsagt maten min til noenlunde faste tider. Men siden vi reiser mye og døgnrytmen her i huset varierer en del, varierer også foringstidene.
Får 2 måltider pr. dag og etter kveldsmaten får jeg en liten skvett kulturmelk.
Jeg er forsåvidt veldig fornøyd med servicen her jeg bor. ;-)
Kan ikke klage.
Men så lurer dere kansje på om jeg må " gi " noe tilbake også hjemme for alle "godene"?
Joda, jeg må forsåvidt det. :-)
Jeg jobber ikke "heltid" akkurat heldigvis. Det hender jeg treffer folk, som synes synd på meg fordi jeg er førerhund.
Rart i grunnen, for de synes altså synd på meg, fordi jeg nesten 100% av døgnet er sammen med flokken min (stortsett er de eneste gangene vi er adskilt når hun er på toalettet eller i dusjen og en sjelden gang ellers), får lov til å bruke både kroppen min og hjernen min, fordi jeg har noen, som alltid passer på at jeg er i form og har det bra både fysisk og psykisk, får oppleve masse spennende, får massevis av kos.
Er det ikke egentlig mer synd på de menneskene tro? fordi de ikke har sett og forstått det enorme båndet man kan bygge opp mellom en på to og en på fire bein!!!
Og hvis man i tillegg bygger kunskap ut i fra tro istedet for viten og ikke lærer noe om andres situasjon, ja da blir det litt skummelt synes Tone og Jeg.
Men altså jobbe ja; Hvis hun slipper noe ned på gulvet, er hun ofte veldig glad for hjelp til å finne igjen ting.
Slik slipper hun lete med hendene. Hun bare kan be meg plukke opp igjen ting.
Jeg ser jo hvor de er mye raskere enn henne og av og til vanker det en godbit for slike oppgaver. Det er fint. Doko f.eks er flott belønning.
Hun sier at det hjelper mye for henne og det er fint. Jeg kan også oppdage noe hun har mistet og plukke det opp og sitter foran henne helt til hun sjekker munnen min og finner ut hva jeg har.
Det er viktig sier hun, at jeg får positiv respons på å gi henne ting, slik at jeg ikke finner ut at jeg skal ha tingene selv.
Hmf. hva skal jeg med en vaskeball, eller skitne sokker? snøft.
De greiene der, kan hun ta seg av selv.
Jeg er kjempe stolt av meg selv, når jeg har plukket opp ting.
Apportering heter det visst på fint og jeg lærte det av Tante Marie på førerhundskolen.
Så har vi sammen utviklet det og justert litt og fått det veldig fint til. ;-)
Ellers har jeg selv påtatt meg oppgaven med å bjeffe ned alt som skal inn gjennom inngangsdøra.
Jeg bjeffer bare når det kommer noen stortsett da og ikke her og der hele tida.
Hvis du gjetter på at Tone ikke akkurat setter pris på det likevel, har du rett.
Hun sier hun mangler en konkret av-knapp. ;-)
Men man må ta slike oppgaver på alvor, synes jeg.
Så desto mer hun kjefter... desto mer bjeffer jeg. ;-) Det skjønte hun hvertfall.
Hundeeksperter påstår det er fordi jeg tror også hun bjeffer. Nja.... men jeg tror hvertfall at det er viktig det vi gjør.
Dessuten hysj er et norsk ord som betyr "mere....mere...mere...". ;-)
Men hun har funnet en metode, som stortsett virker, for å få kontakt med meg.
Nå må jeg komme til henne, før vi sammen åpner døra. Dermed må jeg roe meg ned litt og det hjelper.
Men har noen gode råd, så tar vi i mot dem med takk, så lenge de ikke innebærer å gi meg juling, for det vil verken Tone eller jeg.
Ha en fin dag!
Vofflig hilsen
Doffen
11.10.06
Hallo igjen.
I går var jeg på trening i retrieverklubben igjen.
Denne gangen regnet det ikke, slik at ingen verken to eller firbeinte ble våte.
I går satte de opp tempoet litt og gjorde masse øvelser i ganske rask rekkefølge og med ganske masse krevende oppgaver.
For meg er det for eksempel vanskelig å sette seg rett opp fra liggende på avstand. Jeg vil så gjerne bort til Tone igjen jeg da og sette meg opp inntil henne.
For oss er ikke dette så alvorlig galt da, siden det verste jeg gjør, er å løpe til henne. ;-)
Hun sier at siden jeg stadig tyr til henne istedet for å for eksempel løpe bort til de andre hundene, så er det tross alt greit.
Jeg skal jo uansett ikke være noen "lydighetshund" heller og så lenge jeg fungerer greit, så er det i orden at jeg "feiler" litt.
18.10.06
Det snødde for første gang i høst. Det betyr at det går mot vinter igjen.
Heldigvis ble ikke snøen liggende.
19.10.06
Jeg har vært utenlands igjen.
Det er bare et land, der jeg som ikke har rabiespapirer sånn lett og enkelt kan reise til og det er Sverige.
Vi kjørte bil i mange timer. Så hentet de massevis av bæreposer ut av mange ulike butikker og så kjørte vi hjem igjen.
skjønner på det de sier, at det er fordi ting er billige der.
Blant annet er visst mine favorittgodbiter Doko veldig billige der borte.
Det er kjempe fint, synes begge vi to!
20.10.06
Tone pakker. Det er noe på gang igjen. Vi skal visst kjøre tog.
God helg folkens!
22.10.06
Heisann!
Jeg har vært i Oslo igjen. Sammen med ei som heter Ingrid og Tone også så klart.
Vi var på et kurs med en mann som er veldig flink til å forklare om hunder og som heter Anders Hallgren.
Canis.no
selger mange av bøkene hans.
Blant annet boka: Drivkraft og motivasjon.
Ellers kan flere av hans bøker anbefales på det varmeste.
Tone har lest bøker av han fra hun begynte med hund og syntes det var veldig morsomt å kunne møte han "live".
Han lærte menneskene masse om fine ting. Hvordan lærer en hund, hva skal menneskene gjøre for å holde oss motivert hele tiden og hvordan finne ut om vi har vondt.
Han var veldig morsom sier de, så de lo masse masse av han.
Det fine var også at han klarte fint å holde alle sin oppmerksomhet i mange timer hver dag.
Han lærte også menneskene masse om hvordan slike hormoner fungerer og hvordan hjernen vår jobber.
Jeg mistenker at mennesker og hunder har en del felles.
For eksempel kan hunder faktisk bli både glade og triste og sinte. det er ikke tull engang.
Men stortsett er vi tålmodige med menneskenes påfunn og innfall.
Tone koste seg og skrev masse notater. Hun sier hun lærte masse og fikk masse ting på rett plass.
Veldig flink var Anders.
(Kommentar fra Tone:
Hvis du er interessert i et slikt inspirerende kurs, ta kontakt med Drammen hundesenter, for det skal arrangeres et slikt kurs til våren 2007.
Dessuten har de andre flottte kurstilbud også. )
24.10.06
Trening i kameratklubben igjen.
Nå var det blitt kaldere, men jeg har pels jeg!
Menneskene må begynne å kle på seg mer og mer de nå. ;-)
Vi hadde en fin trening. Fikk igjen øvd på passeringer av andre hunder og det å holde konsentrasjonen hos mennesket sitt.
Gikk ganske fint det.
Det er morsomt å se alle de andre hundene og Mamsen koser seg hun også på de kveldene der.
26.10.06
Denne snøen tuller med oss. Nå kom det litt igjen.
På tide å rydde vekk alle hageredskaper og ting og tang nå sa Mamsen.
27.10.06
Æsj. Jeg har fått noe på øyet og hadde fått rødt på det hvite i ene øyet mitt.
Vi var hos veterinæren og fikk sjekket øyet for det er ikke lett for mamsen å vite hva som har skjedd når hun kjenner at det er noe ekstra gørr i øyet mitt.
Veterinæren sa at det ikke var noe farlig heldigvis.
Jeg fikk utdelt en salvetube, så nå skal jeg smøres i øyet, i noen dager.
Tone gruer litt for det der, men regner med at det skal gå ganske bra.
Hun har jo hatt hunder før, som har fått medisiner, så hun tror det lar seg gjennomføre.
Jeg er nokså fornøyd for tiden. Jeg har det bra og bortsett fra øyet mitt nøt vi fint vær og sol i dag.
Ha en fin dag.
Vennlig hilsen
Doffen
01.11.2006
Her er noen bilder vi har fått fra min første forvertsfamilie.
blivende førerhunder, vokser opp som "vanlige" hunder hos noen frivillige, som gir valpene massevis av kjærlighet og oppdragelse og miljøtrening.
Så kommer hunden tilbake til førerhundskolen og det avklares hvem som blir trent som førerhunder.
Jeg har bodd hos to ulike familier. men vi har god kontakt med begge.
Ser du i juni og juli i år, får du lese mer om møter med begge familiene mine.
Men her er altså valpebildene.
Mamsen satte utrolig pris på å få valpebilder.
Nå kunne hun få beskrevet hvordan jeg så ut som liten valp og få litt inntrykk av hvordan jeg så ut som en liten "slyngel".
Hun oppfatter det som om jeg var skrekkelig søt og jeg ser da ingen vits i å prøve å fortelle henne noe annet....
Samtidig mumler hun noe om at valper pleier være pene....ellers ville ingen frivillig tatt en piraja i hus......
03.11.2006
Nå pakker hun igjen!
Antagelig skal vi da ut og reise et eller annet sted. Jeg så hun fant fram og målte opp maten min for flere dager og jeg så at hun tok med laderen til mobilen sin og en god del klær.
Ut på farten igjen!
05.11.2006
Vært på et helgeseminar med massevis av førerhunder på Hurdal.
Mamsen tror det var over 30 hunder der, men det var akkurat like fredelig mellom oss hundene, som det pleier være.
Hun sier det er litt av en opplevelse, dersom man ikke har opplevd det før, å ha rundt 20 førerhunder i møtesalen samtidig side ved side under bordene.
Dette er hunder, som ofte ikke kjenner hverandre fra før.
Ofte får vi i praksis null avstand og det er likevel så godt som null tull!
Kanskje en hund kan knurre litt eller si et vov, men det hører med til sjeldenhetene.
I helga, traff jeg blant annet:
De på to diskuterte over bordene og vi på fire, utvekslet brukervitser og lo av og til så vi ristet, under bordene. Godt de ikke alltid vet.....
Kanskje har noen av førerhundene som var tilstede, plutselig fått noen nye ideer å sette ut i praksis.
Det var alt fra unge nye førerhunder (til og med en i trening) og gamle erfarne, som snart blir pensjonister.
Ha en fin dag.
Doffen.
07.11.2006
Øyet mitt er bra igjen. Puh.
Vi var på kontroll hos veterinæren i dag.
08.11.2006
Vi måtte løpe til toget i dag. Mamsen sa det var godt jeg er rutinert, for ellers ville jeg ikke visst så nøyaktig hva som skulle til og hvor jeg skulle gå og hun ville trengt litt mer tid.
Man må kjenne hverandre litt, for å tørre å løpe sammen og det måtte vi.
Men rutinene på stasjonen og for å finne toget, kjenner både jeg og hun godt.
vi rakk toget og alt gikk fint.
14.11.06
Jeg har vært mye ute og reist sammen med Tone i det siste.
I dag for eksempel var vi på en skole med store elever og hun holdt et foredrag.
I helga vi akkurat er ferdig med, var jeg på Stange på besøk hos feriepasserene mine.
Mamsen skulle masse stress og fant ut at jeg istedet skulle få en ferie.
Jeg koste meg denne gangen akkurat som på disse bildene som ble tatt en tidligere ferietur!
Men hun sier, at å reise uten meg, var mye mer slitsomt enn hun hadde husket. Så hun savnet meg heldigvsi.
Når man er vant til å være to og dele på oggavene, er det nok rart å være alene ja!
15.11.2006
Nå har det begynt igjen!
hun handler masse rart, som pakkes inn og lages pent og med sløyfer på og da vet jeg etter nå flere år, at det er snart jul igjen.
verst, synes jeg også i år det er, når de der pakkene til hundevennene mine lages.
For jeg synes de lukter så utrolig godt og jeg skulle gjerne spist opp alt det gode, som hun ofte legger i dem!
Heldigvis kommer det mange pakker i retur til meg også, Så jeg får masse fint selv også heldigvis! Har luktet meg fram til flere alt i år....
Vi har fått snø igjen og nå ser det ut som den blir liggende.
Det gjør at veiene igjen ser anderledes ut nesten fra dag til dag etterhvert som snø kommer og snø smelter.
Det er godt jeg har erfaring med dette også fra før, for det er litt forvirrende.
Kos dere i førjulstida!
17.11.2006
Først kom trude lesehjelp. Det var greit og hyggelig. Så forsvant Trude og Tone i trude sin bil.
Det var litt dumt, men Mamsen lovet at hun skulle komme hjem med masse til meg. Jippi!
Og det gjorde hun! For hun hadde vært på Vikingskipet på Hamar og handlet masse hundeting til oss.
Blant annet en del hundejulegaver til venner av meg snøft. og så handlet hun en del godbiter til meg og mat for noen månder framover.
Det var billigere enn ellers sa hun, derfor kjøpte hun det.
Og så luktet hun veldig av hund da hun kom tilbake.
Det var visst nesten 7000 hunder der i løpet av helga sa hun.
25.11.06
Det har regnet i bøtter og spann hele uka.
Det gjør hvertfall at vinteren er over, foreløpig.
Eugenie mammaen til Jarek har hjulpet Tone litt med å pusse opp siden min litt!
Tusen takk for hjelpen Eugenie. Se på siden hennes!
Eugenie sin side.
vennlig hilsen
Doffen
28.11.06.
Tur for å løpe løs ved mjøskanten i dag. Så deilig!
Det er mildt og fint og jeg koste meg og snuste og hadde det fint.
Så var vi innom veterinæren for å veie meg. Jeg var akkurat passe fant de visst ut.
Eugenie mammaen til Jarek har hjulpet Tone litt med å lage grafikk til siden min.
Tusen takk for hjelpen igjen Eugenie.
29.11.06
Vi var på Gjøvik. Det gik kjempe bra på bussturen og jeg lå, som ventet rolig og pent under møtet vi var på.
Har du sett denne filmen som går på tv for tiden da?
Vi synes den er et morsomt påfunn!
30.11.06
Fortsatt bart og fint. Godt å gå tur og jeg har fått løpe løs i dag også.
Vært på en tur på en annen plass nede ved mjøskanten i dag.
Jeg tasser mer enn løper for det meste, men har det kjempe fint.
Visste du forresten at de som ikke ser med øynene, på en måte ser med hendene, luktesansen, ørene og noe de kaller romsans?
Det gjør at Mamsen, selv om hun ikke ser meg, ofte kan høre meg. Men ikke alltid. ;-)
Men det er ikke lurt å sjanse på å gjøre noe, for små lyder kan avsløre meg og dessuten kjenner hun meg og mine vaner godt.
Det hender jeg kan sitte og se på henne og prøve å få kontakt, men så snart jeg dytter i henne, får jeg oppmerksomhet.
Så det lønner seg å dytte på henne med snuta, for da oppdager hun meg. ;-)
vennlig hilsen
Doffen
21.12.06
Her har tiden gått fort de siste ukene.
Jeg har kost meg, jobbet litt, gått turer og fått masse kos.
Var på retrieverklubbtrening på tirsdag igjen.
Det har vært noen ukers pause, men nå var vi der igjen heldigvis.
Jeg koser meg og Tone koser seg også på de treningene.
Denne gangen trente vi på masse møtesituasjoner, på å gå pent i bånd og på innkalling.
Det var 11 hunder denne gangen. en del valper og noen voksne.
nå har vi pyntet juletre og tørket støv og lagt på duker.
Nå mangler det bare julenisser og litt annen pynt og så er alt klart.
Vi vil gjerne ønske alle som leser på siden vår, en riktig god jul og et spennende 2007.
Og for dere som har firbeinte venner, pass godt på dem i denne travle tiden og pass på dem når det begynner å smelle rundt ørene våre mot nyttår og på nyttårsaften.
22.12.06
Vet dere hva? Nå har hun visst blitt rar igjen slik hun blir før hver jul.
Hun pleier vanligvis å mumle noe om "sikkert regninger" når hun får konvolutter i posten, men nå for tiden er det visst i orden med konvolutter.
Det eneste kriteriet nå er at det ikke er vinduer i dem. Hm....
For vinduer betyr visst fortsatt regninger som oftest sier hun.
Hun sier vi får julekort og av og til kjenner jeg at det lukter veldig kjent av de konvoluttene og kortene hun åpner. da må jeg stikke snuta borti og snuuuuse veldig.
Vi har fått fine bilder av nisser og fine bilder av hunder blant annet.
I dag kom en liten pakke fra Canis.
Den var til meg og var noe de hadde glemt da vi fikk den store pakken derfra tidligere i uka.
Så kanskje er det enda en gave til meg til jul? mamsen......hallo? nei... hun hører ikke!
Det skulle vært meg, som forsøkte meg på ignorering av at hun ropte. snøft.
God jul!
Hilsen
Doffen
26.12.06
Jeg feiret juleaften med Tante Marie, Timian, noen mennesker og en hund til.
Det ble kjempe koselig.
Skulle gjerne ha feiret med Tone og vet at hun helst ville være sammen med meg også, men så vil hun også være med familien sin og dit kan ikke jeg av ulike årsaker være med.
Men det er ikke noe synd på meg, for jeg har løpt en hel masse, kost meg og vært snill gutt sier tante Marie.
Det aller fineste er at tone savnet meg veldig sier hun. ;-)
Men i dag har vi hatt en liten ekstra juleaften sammen og åpnet alle pakkene mine.
Jeg fikk et nytt fint lærhalsbånd og en ny leke av Tone.
Jeg fikk en stooor boks med myke godbiter av Jarek. Noen som kan brukes for eksempel når jeg kommer når jeg blir ropt på. Ikke sant da Tone???
Jeg ble kjempe glad for en stor boks med eukanuba lavkalori kjeks, for dem kan jeg spise som belønning for å for eksempel plukke opp ting hun ber om uten at jeg legger særlig på meg av dem. Dessuten smaker de godt!
Og ellers fikk jeg massevis av annet godteri av alle slag. ;-)
Hun Karianne hadde laget en kjempe diiiger pakke til meg. Masse ting jeg aldri har sett før. Den luktet så spennende.
Heldig hund som fikk masse pakker!
Fikk jo ikke spise så mye av alle tingene i dag, for hun sier at ellers kan jeg få vondt i magen. Det vil jeg ikke ha!
Nå skal jeg legge meg under kontorpulten og sove litt.
Ha en fin dag!
Doffen
Da er det 2007. ;-)
Forrige: Arkiv over Doffens hjørne 2005..
Neste: Arkiv over Doffens hjørne 2007..