Her er tidligere Doffens hj›rne fra 2007.

03.01.07

Vi har hatt nyttårsgjester. Hadde besøk av en puddelkolega og menneskene hans.
Vi gutta koste oss, lekte og hadde det fint.

De der tobeinte er litt trege til å legge seg om kvelden. Så enkelte netter ble det litt seint syntes vi, men det gikk fint heldigvis, for de glemmer ikke oss likevel.
Nå var det snø og fint ute og vi liker å leke og løpe i snøen.

På nyttårsaften var menneskene rundt her litt gale tror jeg, for de bråkte noe veldig.
Det smalt og dundret og jeg og puddelen syntes det ble avfyrt alt for mye sånn fyrverkeri.
Heldigvis er vi av de heldige hundene, som ikke er redde på en slik kveld.
Vi synes synd på de, som er redde og som likevel enten blir dopet ned, for å ikke vise at de er redde, stengt inne alene eller enda verre ting.
Vi synes folk skal være snille med dyrene sine også på nyttårsaften vi!

Jeg opplevde noe skikkelig underlig en morgen i nyttårshelga. Fnis.

Jeg lå og sov dypt inni doffehulen min.
Mamsen hadde plassert den store boksen med all maten min oppå hulen, ved en forglemmelse.
Etterhvert som jeg flyttet meg rundt i hulen og hulen forflyttet seg litt, ble underlaget for matboksen min litt ustøtt og urolig.
Dermed plutselig en stille time en morgen sa det BANG!!!!
Og all maten min lå utover halve gulvet!
Så der stod vi da. Mamsen skvatt nemlig, slik at hun stod rett opp og ned på gulvet fortere enn jeg tenker kake.
Hun sa visst også et eller annet om "hva skjer her da?" i det hun føyk i været fra senga.
Hadde hun hatt det tempoet der hver gang...
Jeg kom også ut fra hulen, men var så forvirret og søvnig, at jeg ikke skjønte noenting av hva som foregikk.
Skjønte bare at her var det full forvirring og fant ut at jeg like godt kunne legge meg i hulen igjen.
Så til Mamsens store forundring, tasset jeg inn i hulen.
Mamsen må ha vært litt forvirret selv, for hun valgte å gå fra meg og all maten og inn på badet, for å hente noe å ta opp maten fra gulvet med.
Så der lå jeg pent i hulen, mens 6 kilo av min beste mat lå spredt utover gulvet på soverommet. Den lå ca 1 meter unna snuten min.
Boksen stod inne hos oss, for at vi skulle slippe å hente fra den inne hos gjestene.

Da hun skjønte at jeg faktisk var så utrolig flink, fikk jeg en stor kjeks i belønning og masse skryt.
Så ryddet hun opp all maten og støvsugde opp alle smulene og greier.
Og jeg fikk igjen masse skryt for å ha latt maten være i fred.

Litt av en måte å våkne på.

En kveld var mammaen til puddelen, Mamsen og jeg på et jorde i nærheten her og vi firbeinte, fikk løpe og leke og herje. Det var virkelig deilig.

Dessverre holdt alle disse tobeinte på med forkjølelser og var dermed litt for mye slitne og triste og hadde rare hese stemmer.
De hadde også noe de kaller feber, som visst er bra for kroppen litt og slitsomt samtidig.

Nå er gjestene reist og vi begynner på den der hverdagen igjen.

Doffen

10.01.07

Heisann!

Har dere potet rundt og gjort noe gøy i det siste da? Her har det vært bare vanlig hverdag.

Bortsett fra den rare dagen, da all julepynten ble pakket ned. Nå er juletreet blitt til ved og jeg og Tone er egentlig fornøyd begge to med at det er hverdag igjen.

Stakkars Tone. Hun kan ikke ha hatt helt godt av at det ble nytt år, for hun har vært skrekkelig forkjølet noen dager.
Stemmen hennes har vært ganske ukjent og ugjenkjennelig og hun har sovet både nå og da uten særlig system stakkars.
Jeg kjente på panna hennes her om dagen og så varm den var!

Jeg er heldigvis frisk og rask!

Ha en fin dag!

12.01.07

Heisann!

Etter noen litt for kjedelige dager og noen dager med lite trening og jobbing og slikt pågrunn av delvis syk mams og delvis veldig veldig glatt føre, fikk jeg skikkelig Labradorrøsk ute i nysnøen i hagen i dag.
Jeg bare måtte hoppe og sprette og brøle og tulle og tøyse.
Ikke noe slemt da, bare leke og herje ut litt sprett. Selv om jeg er blitt mer voksen med årene, må jeg fortsatt være litt sprø av og til.
Jeg bompet avgårde og hoppet med hodet først rett i magen på mamma med et lovlig lekebyks.
Det dume, er at det er så glatt under snøen og det så jeg jo ikke og så gikk beina til alle kanter da jeg landet igjen og jeg gikk rett ned i lekeklask på magen.
auu. fnis.
Måtte hoppe mer rundt og løpe og tulle og tøyse.

Mamsen flirte veldig av meg!
Så da hadde vi det gøy og tullet og tøyset sammen begge to!

Ha en flotters vinterdag!

16.01.07

Tone var nå grundig lei av å skli rundt på isen som er ute for tida.
De som ser, klager! Hvordan tror de det er å gå når man ikke ser isen da?
Og det er tungvint å være førerhund også på slikt føre.

Så i går fikk hun en god ide fra noen om en forholdsvis ny type sko, som egner seg godt på glatte underlag utendørs.
De har brodder i sålen og er lette og gode å gå i.
Føler at Mamsen står skikelig kjempe stødig på dem.
De er ikke så gode på harde gulv inne og sikkert et mareritt for noens fine tregulv, men det er jo en tursko hovedsaklig, som kan brukes om det er vått også, siden de er vanntette.

De heter visst Icebug og finnes i mange sportsbutikker og mange andre steder.
Icebug

Så forhåpentlig er det stortsett nå slutt på å skli på dume isflak.

Vi var ute i kveld og prøvde dem. Det fungerte flott.

Doffen

17.01.07

Vi dro ut med taxi tidlig i dag.
Da vi kom til jernbanen, gikk det ikke mange minuttene, før det kom noen jeg kjenner.
Han ene heter Kwint og er også førerhund akkurat som meg.
Han jobber for ei som heter Solveig.
Solveig er ei kjempe blid dame, som nesten alltid er like klar for morro og liv.



I tillegg kom Ingrid hjelpetrener og også noen til, som visst nok skulle filme.

Den ene personen filmet oss, mens vi søkte disken inne på Narvesen og trente på apportering.
Det var for noe som heter Østnytt, som visst er nyhets og reportasjeprogram lokalt.

Den andre fotografen filmet for extratrekningsprogrammet på Nrk på tirsdager.
Førerhundklubbben har fått penger fra extra for å gjøre hjemmetrening og orienteringstrening etter brukerenes eget ønske og behov og derfor ble det laget en reportasje.
De filmet mest Kwint og så filmet han menneskene.

Vi holdt på flere timer nede på jernbanen.
Her er reportasjen.

Jeg syntes hele greia var litt "oppskrytt" for når man er på jernbanen, så tar man tog eller buss, Det er jo vanligvis derfor man er der.
Man bare går ikke rundt sånn uten mål og mening og sitter der og venter, mens tog etter tog reiser sin vei.

Så var det opp i gågata, for å filme litt andre situasjoner. Hindringer, travle gaterbilder.
Jeg ble ikke filmet der oppe, men tasset rundt litt i selen.
Syntes veldig synd på meg selv, når jeg så de andre gå for langt unna.
Da måtte jeg piiiiipe litt.

En av de fra tvfilmingen og Tone og jeg gikk avgårde for å finne et sted å spise lunsj.
Først gikk vi inn et sted og spurte om det var greit at vi spiste der.
Vet dere hva? De nektet oss adgang til å spise.
De visste nok ikke om at førerhunder har lov til å være med der det serveres mat tror jeg.
Hun fra Nrk ble så overrasket at hun ble helt stum.
Men vi gikk vår vei vi og fant Peppes.
Der visste de om hvordan loven er og var kjempe positive.
Jeg liker slike mennesker, som er blide, tar i mot oss og vet at førerhundbrukere med loven i hånd, har adgang der det selges og serveres mat.

I hygieneforskriftene står det:
«Det må ikke medbringes hunder, katter eller andre dyr i næringsmiddel virksomhet. Untatt fra denne bestemmelse er førerhund som under føring av blind eller svaksynt medbringes til lokaler hvor næringsmidler frembys.»

Menneskene spiste pizzaene sine og vi lå pent under bordet.
Det er viktig for en førerhund å kunne ledsage de synshemmede menneskene sine overalt og vi vil gjerne at menneskene våre også skal få lov til å gå på kafeteria.
Men dette er det tydligvis noen som er uenige i og det dumme er at de nesten alltid da bruker mulig allergi hos noen andre, som grunn.
Men vi opplever sjelden at de som har allergi ikke skjønner hvorfor vi er der og vi opplever også at vi finner løsninger når det av og til skjer at vi må være i nærheten av hverandre.

Ja, ja, vi får bare overse folk som ikke vet hva de gjør.

Det har stortsett ellers vært en artig dag. ;-)



Potehilsner fra
Doffen

19.01.07

Oppfølgingen av hendelsen på den kafeen vi ikke fikk spise på, var et intervju med mamsen på radioen lokalt i dag.
Tone forklarte om hva som skjedde og hvorfor hun syntes det var feil.
Pluss en forklaring fra kafeteriafolka.
De sier at det var fullt. Det vi da lurer på, er hvorfor de ikke sa det til oss da vi stod der.

Nyhetsinnslag fra nrk hedmark og Oppland..
Vi var visst så vidt på tvnyhetene lokalt også.

Doffen

21.01.07

Vi satt og kikket på utdelingen av Gullfisken for årets beste reklamefilm 2006 i går kveld.
Det fine med sånn tvkikking er at jeg da kan få masse kos, mens mamsen sitter og følger med på tven.

Vinneren i år ble Try reklame og Norges Blindeforbund med filmen Valpen
Gratulerer!!
Blindeforbundet kan hvertfall helt klart ha bruk for den milionen de får i premie til å sende reklame for på tv2. :-)
Det var en førerhund på scenen også fikk Mamsen fortalt av noen andre som hadde sett på.
Den var visst veldig flink.

Noe sier meg at valpen, som får velfortjent hevn over sin rampete "lekekamerat" er noe folk likte å se. :-)

Vi har endelig fått en god del snø i dag! Morsomt å leke litt snøplog.
Kanskje blir det litt mindre is og ekkelt føre framover og vil bli enklere å være førerhund.

Doffen

22.01.07

Heisann!

I dag er det kaldt. Jeg må innrømme at jeg bruker labbene ganske fort når jeg er ute i slikt vær. Ingen nøling når kulda biter i potene nei!

Men det er mye mer lett å gå enn det var når det var verst med is og ekkelt føre sist uke. Flotters!

Ikke noe spesielt spennende å fortelle fra i dag. Men vi trener np litt lydighet og går litt tur og lever vanlige dager.

Og så skriver Mamsen innlegg på Canis og har holdt på med noen artikler de siste dagene.

Som førerhund ser jeg jo alt omtrent i livet til Mamsen. Følger med og lærer.
Vet dere hva? Mange som ser synes at mye av det mamsen gjør av hverdagsting er noe å prate om med Mamsen.
Av og til kan det renne litt over for henne (hun klarer stortsett å skjule det bra) når folk for ørtende gang sier for eksempel
" jasså du kan sortere pengene dine?" eller "du klarer deg godt du, det hadde ikke jeg gjort om jeg var blind."
Hun ser og skjønner at det er hyggelig ment, men samtidig gjør hun jo ikke noe mer sensasjonelt enn å finne fram for å betale eller liknende.

Hun sier at penger er lett å kjenne igjen. Hvertfall mynter.
Norges Bank lagde de nye myntene i samarbeid med Norges Blindeforbund.
Alle myntene er ulike i størrelsen.

50-øren: minst og uten hull. Glatt kant.
Kronestykket: liten og har hull i midten og glatt kant.
10-kronen: litt større enn kronestykket og har brutt kant. delvis riflet delvis glatt.
Fem-kronen: større enn tieren igjen og har hull.
Tjue-kronen: størst og med helt glatt kant. Den har masse skrift og greier på den ene siden, som er følbart.

Så var det sedlene da.
Heller ikke de er helt like.
Men her må man nesten lage et system som gjør at man vet hvor man har hvilke.
Enklest er det å ha en vane på å brette noen bestemte og la andre ligge rett og liknende.
Her har alle erfaringsmessig sitt eget system.
Mange vil gjerne ha flere seddelrom i lommeboka.

Det hender en sjelden gang at hun ikke vet hvilken seddel hun har, men da spør hun.
Hun har blitt forsøkt lurt en gang og da oppdaget hun det og gav vedkommende beskjed om å skjerpe seg snarest!

Det kan føles litt ubehaglig og litt nedverdigende å bli pratet med som man er verdens neste vidunder, når det man gjør egentlig er hverdagsting.
Mens de tingene som kanskje er vanskligst, er det nesten ingen som ser eller noen gang kan forstå fullt ut.
For eksempel hvordan det føles å ikke ha oversikt og å bli "parkert" uten å vite om man står riktig i forhold til ting og å så bli bedt om å passe seg, uten å kunne vite hvordan man skal passe seg, siden man ikke ser hvor det er best plass for eksempel.
Jeg har vært med på det og da er det ikke alltid jeg heller kan hjelpe henne.

Men for all del, ikke tro at Mamsen er ei sur kjærring hele tida, for det er hun ikke!
Av og til ja, det er klart, men hvem er ikke sur av og til da?

Skal også si at når jeg tror at jeg kan finne på noe tull og lure henne litt, så oppdager hun meg veldig fort, for de ørene hennes.... huff hører alt mulig hun.

Doffen.

25.01.07

Brrr.... isende kaldt om dagen.

Fikk gjester i dag. Fire hundevenner og to mennesker. Veldig stas.

Det er ganske utrolig når stua mi er full av fire hundegjester og vi alle ligge r pent og pyntlig rundt kaffebordet, mens menneskene spiser boller, drikker kaffe og koser seg.

I ettermiddag hadde vi hundetur nede på stranda. Deilig å få løpe og leke litt.

Så nå skal jeg sove litt i senga mi, for blir deilig sliten av "barneselskap". .

Vinterhilsen fra
Doffen

31.01.07

I går kveld gikk den kjempe flotte reportasjen, som handlet om prosjektet som førerhundklubben har fått i 2006 og 2007.
Vi er kjempe fornøyd med resultatet av filminga for et par uker siden.
Reportasje fra extratrekningen om prosjektet.
Vi mener at reportasjen gir et godt innblikk i det å ta seg fram med førerhund.
Så godt det er mulig på 3 kjappe minutter.
Mamsen er grundig stolt av alle tre som deltok.
Og sier takk til både Norsk tippings foto, lyd og planleggingsfolk og alle som tipper Extra for støtten!

Doffehilsen!

09.02.07

Heisann!

Det er kaldt og litt kjedelig, derfor har vi funnet på litt inneleking.
Mamsen har for lenge siden kjøpt en gymball for sin egen del. Kjempe fornøyd med den sier hun.
Den kan hun sitte på og gjøre masse øvelser på.
Så plutselig en dag, fant jeg ut at jeg også ville opp på den.
Flott balansetrening for meg akkurat som for henne, mener Mamsen.
Hun må støtte ballen litt da, men det går fint.
Her har jeg akkurat slikket Mamsen i ansiktet. Likte ikke hennes nye hudkrem.

Og så må jeg jo kikke på fotografen også!
Hei på deg fotograf!


Mamsen insisterer på at det fortsatt er hennes treningsball jeg tuller med. ... ;-)
Og jeg kommer ikke til å få lov til å ta den med ut når snøen går!
Den er visst stor inneball sier hun!

Tror dere jeg får middag nå?


Doffen



Doffen

10.02.07

Heisann!

Bare innom for å fortelle at JEG FIKK MIDDAG! ;-)
Har fått flere mail med spørsmål om dette, så tenkte det var best jeg beroliget alle med at Mamsen tross alt var grei.

Doffen

11.02.07

Heisann!

Må fortelle om dagens opplevelser.
Jeg har vært med som tilskuer på Agilitystevne.

Mamsen og hjelpetrener Ingrid har vært litt opptatt av at jeg skal lære meg bedre dette med å slappe av, når jeg er rundt andre hunder.
Så i dag dro vi til Moelv for å kikke på agilitykonkuranse.

Der traff vi ei som jobber på en av de beste plassene i byen. Et sted jeg digger.
Lillehammer zoo er stedet sitt.
Se hjemmesiden hennes her.

Monica fra Torpa med alle sine hunder. ;-)

Det var masse hunder der. I starten syntes jeg det var veldig mange fesstlige jeg ville hilse på hele tiden, men etterhvert fant jeg ut at... fåkke lov neihei så jeg kan like gjerne legge meg ned og slapppe mer og mer av jeg tenk.

Da fikk jeg masse ros og kos!

Og så fant forresten jeg og en puddelgutt tonen sammen.
Jeg liker puddelhunder jeg og det skjønner de spontant så vi fant ut vi skulle hilse.
Så han smatt ned fra der han var plassert.
Bare hyggelig det!
Stor fin puddel. Bare så synd at det ikke var plass til å stå på to og tulle og leke.
Han heter Marco og har hjemmeside her.

Dajmens kennel - oppdrett av puddel.
Jeg tror jeg foretrekker jobben min som førerhund jeg, selv om en del så ut til å ha det veldig morsomt.
Men enkelte av disse menneskene hylte og veivet med arma og maste noe forskrekkelig på alt veldig stressa og kavete hunder.
Noen hunder måtte bjeffe og bjeffe hele tida. Er supergira og i helspenn og klar for action og blir skikkelig propeller når de først skyter inn i banen.
Da er det ikkke altid like lett å konsentrere seg og å prestere.
Kanskje det er slik med stjerner? ;-)
Er det noe rettferdig av menneskene å bli sure da? Syns ikke det jeg. Mamsen ville fått kjeft om hun gjorde det samme.
Mamman og Pappan burde gå foran med et godt eksempel og være kontrollerte og hvertfall ikke stresse og mase og hyyle synes jeg.

Mange var riktig flinke da, både av hunder og mennesker.
Av og til klappet menneskene og da var det nok noen ekstra flinke.

Og så var det ei kjempe hyggelig dame der, som hadde en skikkelig plass i hjertet sitt for Labradorer. Hun likte meg og jeg henne! ;-)

Så kult ut også en del av tingene. Kanskje jeg kan bli en veteranagilityhund når jeg er blitt pensjonist som førerhund? Men det er i såfall om lang tid og mange år til!

Kanskje jeg kommer til å se mer på slike hundeaktiviteter, for Mamsen synes det er gøy og god trening for meg er det også.

Doffen

17.02.07

Vinteren er her fortsatt. Nå har det kommet mer snø og jeg har vært ute og hatt det gøy i den.

Og vi har vært på foredrag igjen også.
Det er viktig sier mamsen at skoleelever i alle aldre får lære litt om hvordan det er å ikke se. Slik får de inntrykk i noe de ikke vet noe om og man fjerner usikkerhet og redsel.
Hun liker den jobben.
Det gjør også jeg. For jeg synes det er flott med så mange mennesker som synes det er topp å se Mamsen min og meg. ;-)

Mamsen min, har som så mange andre, begynt å skrive blogg.

Toneting - Tone sin blogg.
Der skriver hun om en del som kommer ut av tanker og ideer i hodet hennes.
Lov til å lese og kommentere.

Nå er det tid for å ut i snøen igjen.

Vennlig hilsen
Doffen

25.02.07

Hei leser!

Vi var på miljøtrening i "kameratklubben" retrieverklubben igjen for første gang på lenge på tirsdag kveld.
Mamsen sa at jeg var overraskende god på å følge med i forhold til det hun hadde "fryktet".
Kanskje på tide, at hun begyner stole litt mer på meg og at jeg klarer oppføre meg?

Det var veldig morsomt å være der igjen.

Jeg er fornøyd nå! vært på førerhundklubbsamling i helga og traff mange av førerhund vennene mine!
Vi var 8 førerhunder på kurset og trente på lydighet, mat, hundemøter og hinder blant annet.

Flinke, sa de at vi var! Kult!

Se hva Tone skrev om helga i bloggen sin.

Vennlig hilsen
Doffen

27.02.07

Det var miljøtrening igjen i retrieverklubben i kveld.
Mamsen sier jeg var ganske flink.

Vi trente lydighetsøvelser. Masse passeringer av de andre hundene og masse sitt og dekk og slikt og mange innkallinger.
Denne gangen hadde de masse løse tennisballer som det var lurest å la være i fred. De var det ikke lov å ta med seg i farten.
Klarte meg fint jeg!

Innkallingene er ganske spennende og krevende.
De lar oss sitte igjen i en sirkel for eksempel og kaller inn en og en av oss.
Eller vi står på to rekker med snutene mot hverandre med ganske liten avstand og så blir en hund plassert på ene enden av "tunellen" og skal løpe til den andre enden av tunellen mellom alle de andre, for å komme til mennesket sitt.
En annen innkallingsøvelse er når de kaller inn to og to av oss, fra hver vår kant av gruppa og vi må løpe forbi hverandre, for å komme til menneskene våre. Såkalt kryssinnkalling.

Ulike innkallingsøvelser med andre hunder i veien og rundt oss, er fine, for å trene på at det kan komme hunder og mennesker når vi er løs ute sammen med folka våre og at innkalling fortsatt gjelder.

Doffen

03.03.07

Lørdag og slett ikke så verst dag.

Jeg har først vært ute og jobbet en tur med Tone i selen. Må jo sørge for å luftet henne skikkelig. ;-)

Deretter fikk jeg en god runde med massasje.
Fordelen med å bo hos en massør er hennes faste gjennomgang av alle musklene i kroppen min.
Det er herlig!
Så nå planlegger jeg å legge meg og knaske et griseøre!

Doffen

07.03.07

Tittei alle sammen!

I dag har jeg vært shoppingmedhjelper.
Vi hadde visst trening på kjøpesenter.
Været er ikke bra for tida og i tillegg er det søle overalt, så Tone foreslo å droppe gågata.

De fikk hvertfall kjøpt nok ting heldigvis. Mens jeg denne gangen ikke fikk handlet noe som helst.





Det er ikke bare enkelt det her, men morsomt det er det!

Og så er det hyggelig med all den positive responsen vi får!

Se hva Tone skrev om dagen i bloggen sin.

14.03.07

Vi har vært i Oslo mandag og tirsdag. To dager med mye aktivitet og mye opplevelser.
Først kom jeg til blindeforbundet i sporveisgata. det er her mye av førerhundtreninga foregår, så jeg syntes det var stor stas å være tilbake.
Her traff jeg treneren min fra fire år tilbake og to nye ferske førerhunder, som får hver sin bruker.
Forsøkte fortelle dem litt om dette med å være førerhund og fortelle litt brukervitser.

Jeg fortalte dem også, at det er viktig å være sånn akkurat passe lydig. Ikke for ulydig, men samtidig, alltid huske på å gi dem utfordringer hele tida. Slik at de ikke blir for sløve og tror at de kan gjøre hva de vil med oss.

På kvelden var det koslig å møte igjen førerhunden Jarek.
De har vært på besøk hos oss og vi har delt rom noen ganger.
Jarek er en grei fyr.




Det er alltid hyggelig å treffe kameraten min igjen!

Tirsdag morgen fikk jeg være med på tur med treneren min og en annen hund. Heldig er jeg!

Traff også såvidt Tante E på Tirsdag kvelden, før vi dro hjem.

Hilsen Doffen

16.03.07

Det er vårfornemmelser om dagen. Snøen holder på å forsvinne.
I går på tur oppdaget jeg, at det var lurt å holde seg på veien, for oppi snøkantene var snøen såpass råtten, at jeg sank gjennom.
Vi vil gjerne ha våren vi! Det eneste dumme, er jo at det snart er båndtvang igjen.
Da begrenser friheten seg veldig fram til august igjen.

Vennlig hilsen
Doffen

20.03.07

Hei!

Fin og frisk og blid som bare det!

Nå er det blitt lysere og lysere for hver dag og det hjelper! Mamsen er mer jevnt godt humør hun også når været blir lysere.

Vi var på trening i retrieverklubben i kveld. To flinke instruktører.

Morsomt at det varieres på hvem som er instruktører, slik at vi får ulike erfaringer!

Trente en del dekk, mye innkalling, masse passeringer,lineføring (noen kan også sånn fri ved foten) og så trente vi med forstyrrelser. Vi får også anledning til å trene masse hundepasseringer, noe jeg jo synes er litt spennende. Mamma synes det er litt vanskelig med en del avstandskommanderinger eller slikt, men det gjør jo ikke noe. Vi finner nok ut av det etterhvert kan vi tenke oss. Jeg er en blid gutt som mer enn gjerne stiller opp på det meste. Men da de satte oss opp på rekke oppe på en 1,5 meter høg trapp og vi skulle bli der, mens menneskene gikk fra oss og kom og stilte seg foran oss på rad, ja, da ble jeg litt redd jeg. Tenkte nokså mye rart inni hodet mitt. De her oppe... vi her nede... hjelp!
Heldigvis gikk det kjempe fint! De hentet oss igjen også.

Innkalling var som vanlig gøy. Kosenavn fra dagens retrieverklubbtrening brukt på meg av Mamsen:
Doffen, Kengu, tulling, lille venn, pysa, kløna og flere. huff. Men morsomt også.. :-)

Jeg liker meg på treninga. Mamsen sier at jeg har veldig godt av det og har roet meg veldig og at det går bra.

Savner noen apporteringskonkuranser (morsomme der man strødde gjenstander og lot hunden hente så mange den kunne innen en viss tid.
Det var morsomt!

Og så hadde det sikkert i følge Tone vært fint med de bøttene man satte ut som kjegler for å gå rundt og der de hadde strødd pølsebiter oppå omtrent i snutehøyde.
De pølsebitene skulle ikke jeg ta og det holdt litt hardt av og til, men jeg klarte meg.

Ha en god dag der ute!

Doffehilsner

24.03.07

Heisann!

I dag har vi vært på sånn kursjobbing igjen. Ikke så lang tur i dag, men helt greit.

Jeg synes det er greit å kjøre bil jeg, men nå syntes jeg at vi burde komme fram snart.



Vi kom fram til slutt heldigvis.

Greit kurs sier mamsen.

Vi kom hjem på kvelden og det gikk fint den veien også. ;-)

27.03.07

God kveld!

Nå har jeg hatt en kjempe fin, aktiv og morsom dag.
Tror det er slik, at mennesket mitt virkelig våkner til liv nå som vårsola har kommet for alvor og alt er fint og godt og varmt.
Kanskje flere som har det slik?

Først i dag gikk Tone og jeg en liten morgentur i bånd. Det var koslig.
Så kom vi inn og fikk tørket av oss litt søle og plutslig etter noen smser på mobilen, så sier Tone at Oj vi skal på tur med flere andre hunder, treneren min og ei som heter Liv Helen.
Liv Helen og Sita som er nye for hverandre, holder på med siste skolebiten med hjemmetrening, slik jeg og Tone og trener gjorde for fire år siden.
Så da vi kom ut, kom de med den store førerhundskolebilen for å hente oss. Kult!

Vi var begge kjempe glade for å komme mer ut i den nydelige sola.
Spesielt siden vi hadde en fridag i dag og ingen store planer for dagen.

Jeg og de andre hundene fikk løpe og kose oss og leke. Av og til stoppet de og gav oss en bitteliten hundegodbit og masse skryt bare fordi vi holdt oss nært, kom når de ropte og alt det der. :-)

Det var fint å være hund på denne turen. Deilig og avslappende. Flott også å være menneske sa Mamsen.

Menneskene ønsket seg lunsj etter turen, så det fikset trener Marie heldigvis.
De fikk mat og vi hundene fikk kos i massevis og vann.

Liv Helen og trener skulle videre for mer trening, så de satte oss av hjemme, hvor assistenten til Mamsen ventet på oss.

Så i kveld var vi også på trening i kameratklubben igjen.
Morsomt for vi var 10 stk. i dag. Vi trente masse med dekk og sitt og innkalling og gå pent i bånd og slikt. Det er mest for det sosiale vi er med, men det er morsomt synes vi.
I dag hadde noen spredt tennisballer utover hele området, som vi ikke fikk lov til å ta.
Det gikk fint det. Sikkert fordi dette har de prøvd å lure meg med før.
En smart vovve lar seg ikke lure for ofte. Jeg må huske på å sladre om de lure triksene noen av menneskene har, neste gang jeg snakker med noen slike "i trening" hunder.
Advare dem, slik at de kanskje ungår å tabbe seg ut.

Etter noen år med erfaring, vet jeg ganske mye om disse menneskene.
De er smarte, men av og til, så lurer jeg litt på om det kanskje er slik, at de tror de er smartere enn de i virkeligheten er.

Men etter noen år, synes jeg egentlig jeg har fått ganske godt taket på å trene mennesket mitt.
La oss gi noen eksempler:

Hver morgen når jeg våkner, så får jeg luft og tisserunde og frokost.
Faktisk får jeg frokost lenge før henne nesten alltid.

Jeg har klart å få lært henne at dersom jeg lager noen spesielle lyder, kommer jeg til å kaste opp.
Best å reagere lynraskt, for å unngå søl inne.

Har fått henne til å forstå at når jeg sitter foran henne med ørene bakover og nesa mot henne og sitter helt stille, er det jeg ønsker meg mest kos og klapp. Virker alltid.

Har lært henne at når døra ut i hagen har stått åpen en stund og hun vil lukke den, må hun sjekke hvor jeg er om hun ikke er helt sikker.
Ellers stenger hun meg jo ute. Staaaaakkars meg!

Mange flere ting, men dette får holde for i dag.

Så da var det tida for å legge seg og slappe av.

08.04.07

Heisann!

Gjeeeeeesp. Det er kvelden.

Påsken er snart over alt!
Vi har hatt en delt ferie. Kjempe fine dager, delvis ute på reise og delvis hjemme her vi bor. Dager med påfyll og avslapping og avbrekk fra hverdagen.

Vi besøkte først noen tobeininger og førerhundene Bam-Bam og Kera.
De er som meg svarte Labradorer.
Bam-Bam har vært her på besøk en gang og jeg har besøkt henne og en annen førerhund i fjor sommer.
Jeg kjente ikke Kera fra før, men hun var hyggelig hun. Søt også.
Den ene formiddagen var vi ute og raste skikkelig i hundegården og hadde det kjempe morsomt.
Vi hadde noen hyggelige dager der oppe hos dem.

Så tok vi to busser og endte plutselig opp et nytt sted, der vi aldri har vært før.
Der stod Aron førerhundkompis og pappaen hans og ventet på oss. Jeg ble kjempe glad, men klarte pent å holde meg i skinnet. Mamsen sa jeg var riktig flink.
De har siden vi besøkte dem sist flyttet til en annen del av landet, så de hadde fått seg et nytt sted å bo.
De hadde fått en kjempe fin leilighet, som lå akkurat passe langt fra buss, butikker, hundeluftested, alt mulig praktisk og nødvendig.

Jeg viste mennesket mitt, at jeg var riktig flink også til å jobbe i sele, på helt ukjente steder.
Bare jeg fikk riktige kommandoer, var jeg like lett å styre som jeg pleier å være ellers, sa Mamsen.
Hun følte seg veldig trygg sammen med meg og vi jobbet som et team.
Hun Mamsen er nokså forsiktig når hun er ute og går på ukjente steder, men sammen med meg, føler hun seg mye tryggere.
For jeg passer på hull i veien, hindre, kanter, trapper, annet og viser henne det jeg kan klare finne på kommandoene hun gir.
Deilig når vi samarbeider godt og har det fint sammen.
Oppe hos Aron og pappaen hans, var vi blant annet på en hyggelig restaurant.

Og plutselig var feriedagene over og vi satt på bussen for retur hjem.

Her hjemme de siste to dagene, har vi hatt noen roligere dager enn vanlig og slappet av, gått noen korte turer, sovet en god del, jeg har fått griseøre blant annet i dag og vi har kost oss masse.

Påsken er over hvert øyeblikk og jeg vet at det betyr at nå øker nok Mamsen tempoet igjen og finner på masse ting for oss.

Velkommen tilbake hverdag!

Hilsen
Doffen ;-)

15.04.07

Jeg hadde rett. Tirsdag var det retrieverklubbtrening igjen. Morsomt det. Vi liker oss der.

Onsdag var vi på busstur igjen til og fra et møte. Gikk fint det også.
Greit når vi vet hva vi skal gjøre begge to.

Torsdag var det litt stille vanlig dag her.
Fredag og lørdag har vi hatt noe foredrag/kurs. Jeg er med overalt jeg og synes det er helt greit.
Mamsen sier at jeg er kjempe flink. Det er deilig når hun sier slikt.

Mamsen har flyttet hjemmesiden min til www.toneting.com
Det var fordi siden min nå tok såpass stor plass at hun slet med å få plass uten videre på serveren.
Så etterhvert vil nok home.no.net/vilja bli borte, så fint om de som har oss i linker eller favoritter, etterhvert oppdatterer om de vil følge med videre på siden min og det håper jeg jo at dere vil!

Nå er det så godt som snøfritt hos oss. Det er jeg fornøyd med, for da er det litt enklere å være førerhund synes jeg.

Oj! Jeg kjenner det lukter... maten min!


Ha en fin uke!

Hilsen fra
Doffen

17.04.07

I dag har jeg hatt en spennende dag.

Først dro vi til jernbanen. Der har vi gått litt rundt før, så Mamsen bestemte seg for å prøve på å gå på besøk til veterinæren vår for å spørre om et par ting.

Var litt for lenge siden vi var der sist, så begge to var vi litt usikere på hvordan vi fant fram.
Det er mange løsninger og valg, og ingen av oss var helt sikre. vi kom nesten fram, men så bestemte Mamsen seg for å ha rett og jeg var i tvil.
Da rotet vi litt vi, men gjør ikke noe det så lenge vi fant fram.
I tillegg hadde Tone en avtale på jernbanen, slik at det hastet å komme tilbake dit.
Så heldigvis, klarte vi det, men vi rakk ikke besøke veterinæren.
Vi får ta den turen en dag senere, når vi har tid, sier hun.

Mamsen og jeg kom tilbake til jernbanen og der fant vi ei som er synshemmet som heter Liv Helen og hunden hennes Sita.
Jeg er onkelen til Sita, så jeg forsøkte å vise henne at jeg er en flink fyr. ;-)

Sita er flink hun også, så vi var flinke begge to og tok menneskene med oss til gågata, siden det var dit de ville. Gikk en litt annen vei, enn jeg og Mamsen pleier ta, men dette var helt greit det.

Oppe i gågata fant vi en kaffebutikk, der menneskene vet at vi uten å måtte krangle for det, får være med inn og vi får kjempe god service og de får god kaffe.

Jeg fant disken og Mamsen fikk kaffen sin. Veldig fornøyd med oss sa hun.
Så satte vi oss ut i sola. Fint vær, så vi satt og kikket på livet.
Det gikk masse folk og hunder forbi oss og det var morsomt å sitte i sentrum litt.
Så fant vi et par butikker sammen og handlet litt, før vi dro hjem.

Hjemme igjen fant Tone og assistenten hennes, ut at snøen var vekk og at det derfor var tid for å ordne litt opp ute og sette i gang med å rake hagen for første gang i år.
Det ble veldig fint der.

Så dro vi på trening i kameratklubben.
Det var passe mange der synes jeg. Artig at det også var noen nye kamerater med.

Vi trente på å gå pent forbi hverandre, og innkallinger og sitt og bli og slikt.
Veldig greit.

I tillegg mens vi hadde noen pauser, holdt Mamsen og jeg på med litt apportering.

Etter en aktiv dag, var det greit å komme hjem og slappe av litt.

Jeg er veldig fornøyd med denne dagen og Tone er også kjempe fornøyd med oss sier hun!

Hilsen
Doffen

19.04.07

Hei igjen!

I går var Mamsen helt vill.

Først så kom hun inn med en diiger pappeske kvelden før.
Det første jeg sjekket ut, var om den kunne inneholde noe hundeting. Noe den ikke gjorde.
Den var nesten så stor, at de ikke fikk den inn i bilen til Eva assistent, men det gikk såvidt.

Det minnet meg egentlig litt om da jeg for et par år siden, holdt på med:


Eller også her


Men dengang var det betydelig villere, tross alt enn nå.
Likevel: Mamsen var litt vill og holdt på og slepe på ting ut av esken,
Så satte hun i gang med hammer, skrutrekker og massevis av tålmodighet, utålmodighet, oppgitte sukk, latter og en god porsjon kreativitet.
"Hva er dette?", "Doffen, pass deg, nå skjer det noe jeg har lite kontroll på her", "Vhææææ", og "lurer på om dette er fronten eller baksiden jeg!".
I blandet noen "dette ser ikke ut til å bli noen benk" og "ser man det, det kan bli en hattehylle kanskje, om det mislykkes helt".
Hun mumlet også stadig.... "bruksanvisninger er for pyser".

Hun hadde kjøpt noe hun kallte "putebenk". Det vil si en benk som du nedi rommet kan ha puter og oppå kan man visst sitte.
Denne skulle hun skru sammen og det var mildt sagt livat ei stund i stua vår.
Men jeg sjekket jevnlig, backet opp og heiet på henne.
Hun kan ikke se, men hun klarte jo å få til denne putebenken helt alene.
Gjett om hun var stolt!

Hun sa den bestod av 19 biter, pluss 8 skruer, som skulle på rett plass,

Var visst en skikkelig utfordring å finne ut hva som skulle hvor, men hun klarte det!
Ser hun ikke fornøyd ut her?



Jeg likte den jeg også.
Det var slik du mente Mamsen?



hilsen
Doffen



25.04.07

Hei igjen!

Var på retrieverklubbtrening i går kveld igjen. Kjempe morsomt.
Mange flinke vovver og mennesker.
Vi fikk skryt begge to.

Her er et bilde tatt i dag.
Jeg satt og ventet på at Tone skulle finne på noe gøy.
Det regner, så det ble ikke noen langtur i dag, men vi lekte litt apportering.



Her er et annet bilde tatt i dag.


Tone har oppdattert sin side om sine hundefigurer.

Ha en flott dag og la oss håpe været letter snart.

Hilsen
Doffen

08.05.07

Hei igjen!

Jeg har vært på ferietur. Det er slik jeg pleier, når mamsen min drar på tur til utlandet.
Jeg var på besøk fra en torsdag til en søndag kveld. Mamsen var et sted som heter New Castle.

Da vi dro, hadde jeg nok alt skjønt at det var ferie på gang sier Tone, for jeg danset rundt og hoppet rundt meg selv.
Da hun satte på meg båndet (har et som bare er på meg, når jeg skal på ferie) så tok jeg det i munnen og logret fra halen og fram til skuldrene.
Jeg spratt inn i bilen.
Etter litt over en time i bilen, var vi endelig framme.



Jeg ble kjempe glad, for da vi stoppet, fikk jeg øye på feriefamilien min.
Det vil si noen av dem hvertfall.
Jeg kastet meg inn i bilen til to ventende hundevenner og bare gledet meg enormt til 4 morsomme fridager med masse løping, leking og kos.

Mamsen fikk tekstmelding etter at jeg kom hjem til feriehjemmet mitt.
"Doffen har det kjempe travelt og Argus har fått en ny venn."

Søndagen fikk hun denne tekstmeldingen: " Doffen har det kjempe gøy. Han og Argus har storkost seg. Doffen synes vi må stå opp tidlig om morgenen, for han vil ikke sove bort ferien sin!"

For meg var dette fire deilige dager. De har et stort inngjerdet område og jeg hadde mange lekekamerater der. Argus, er en blivende førerhund. Han er førerhundskolehund, men skal nok etter hvert også i trening.
Vi lekte masse og ble helt slitne tilslutt.
Dennis er en goldengutt, som bor fast der og er kjempe tålmodig og snill.
Tenk, han synes det er i orden, at det stadig kommer hunder på besøk, for å bo der både i noen dager og lenger tid.
Selv om han nok kanskje synes at noen av oss blir litt vel husvarme kanskje.



Da Mamsen kom og hentet meg på søndag kveld, syntes jeg det var helt topp å se henne igjen.
Jeg hoppet inn bakdøra og krøllet meg sammen i bilen og mamsen påstår at jeg sov før vi hadde kommet ut på e6 igjen.
Selv vet jeg ikke, for jeg sov.

Nå har jeg normalisert døgnrytmen og sovet ut. Mamsen sier det er helt vanlig både for de på to og de på fire å være litt slitne etter ferie.

Hilsen
Doffen

13.05.07

Hallo!!

Kort innom for å oppdattere dere fra helga.
Vi har vært på Hurdal.
Massevis av folk samlet seg og tok buss fra stasjonen på fredag.
Den første jeg så var Nimbus førerhundkolega.
Jeg spratt ulydig nok ut av bilen uten å vente på mamsen, da jeg så han.
Det var bare fordi han taximannen åpnet bakdøra på bilen før mamsen var kommet ut av bilen og ikke stoppet meg, at jeg spratt ut.
Jeg satt baki stasjonsvogn) og klarte ikke å bli sittende stille, siden jeg så Nimbus.

Heldigvis ble ikke Nimbus sin snille paps eller Nimbus selv sinna på meg eller noen andre sinna, for det ville vært fælt synes jeg, hvis Mamsen skulle fått kjeft fordi jeg var så rask og glemte meg helt vekk bittelittegranne.

Da vi kom til hurdal, oppdaget jeg at det var flere førerhunder der.
Nimbus, Kwint, Roma og jeg var ute og lekte litt på fredagskvelden.
Heldigvis hadde menneskene god tid, til å la oss leke og løpe selv om det var møter på lørdagen.
Noen av de andre hundene badet, men jeg gjorde ikke det denne gangen. Litt kaldt synes jeg.

Jeg fant også ut at min søte unge venninne Bam-Bam var der.
Vi er alle svarte Labradorer og førerhundkolegaer.
Det var en kjempe hyggelig helg på Hurdal.

14.05.07

Hurra og hurra! Jeg har 7-årsdag i dag.

Hvordan er det mulig at han alt er 7, spør mamsen, som ikke engang ser at jeg er blitt grå på haka.


Har fått en liten tur i bånd i dag. Det regner, så jeg hadde ikke så lyst på lang tur jeg. Hvis jeg hadde fått en skogstur, kan det hende jeg hadde hatt lyst, men ikke i dag her vi bor.

Fikk være med mamsen på et møte i dag. Kjempe fint.
Liker å være med og være profesjonell førerhund jeg.
Jeg lå helt pent under stolen til mamsen mens de pratet sammen.

Etter det, fikk jeg lov til å besøke veterinæren.
Fikk en annen veterinær enn min faste i dag. Det var visst fordi jeg skulle sjekkes litt i øynene, for mamsen ville at de skulle se at alt er greit med øynene mine.
Vi skal visst tilbake og sjekke litt bedre i morgen, for de hadde litt dårlig tid til det i dag.

Men jeg fikk vaksinasjonssprøyta mi da, Den jeg får en gang i året uten å kny.
Jeg bare logrer jeg når jeg får den, for mamsen klapper hodet mitt og gir meg en godbit.

Jeg har visst helt fine tenner. Siden jeg er voksen, er det ikke uvanlig at man får tannstein etter hvert, men jeg liker å gnage på ting og så er jeg flink til å pusse tennene med gnageting, som nok gjør at de holdes rene og fine.

Siden jeg heller ikke får mat med sukker i noen stor grad eller masse menneskemat går det kanskje bra av den grunn også. Mamsen sier at fine tenner er bra.

Veterinæren sier at jeg er i kjempe fint hold. Perfekt vekt sier hun.
Det var mamsen og jeg glad for å høre.

Tidlig i fjor hadde jeg noen skikkelig vonde ørebetennelser. Heldigvis er også ørene mine helt rene, friske og fine nå.

Så jeg er frisk og rask og blid som stortsett alltid. Mamsen er veldig fornøyd med det.

Nå har jeg fått et hundebein og skal kose meg med det.

Vi potes!

15.05.07

Jeg var hos veterinæren igjen i dag, som avtalt i går.
De dryppet noen dråper medisin inn i øynene mine og så lå jeg og ventet en stund, mens de virket, slik at de kunne se godt inn i øynene mine med lamper.

De fant ut at jeg hadde en liten blødning inni noe som heter glasslegemet inni øyet mitt.
Den kom nok ved at jeg har kræsjet for noen uker siden, i et eller annet hardt.
En vegg, en annen hund eller et tre for eksempel.
Derfor er det, at jeg har av og til vært litt anderledes de siste ukene Mamsen. Spesielt i mellom lys og mørket.
Mamsen ble egentlig glad fordi det ikke var noe farligere.
Hun var visst redd for både grå stær og noe som heter PRA, som er en alvorlig øyensykdom.

Så nå får jeg salve i øyet, fire ganger daglig, i to uker, før jeg igjen skal på kontroll.

Da jeg kom ut fra veterinæren, så jeg noen kjente og ble glad.
Først så jeg Eva assistenten til Tone. Stas!
Da vi kom ut, var hjelpetrener Ingrid der også.
Litt rart at Mamsen puttet meg i Eva sin bil og så forsvant, men hun vet vel hvorfor selv?
Hun sa det var fordi Ingrid og hun dro foran hjem.
Heldigvis kom jeg ganske fort hjem til mamsen etter at vi hadde hentet medisiner til meg.

Der var hjelpetrener Ingrid og Dalmatineren hennes også jo. Morsomt!
Ingrid og hennes dalmatiner og mamsen og jeg, gikk på skogstur. Deilig.
Det var litt sol, men ikke kokvarmt og vi koste oss og hadde det fint alle fire.

Doffen ;-)

18.05.07

Hei igjen!

I dag kom fødselsdagsgaven mamsen bestilte til meg fra canis.
Jeg snuste meg fram til at det var en pakke med hundeting med en gang.
Da vi åpnet den, fant jeg ut at det var noen fine hundebein i oksehud til meg der.
Slike har jeg fått før og liker dem.
I tillegg fikk jeg en ny dings. Det var en drikkeflaske med skål, som skal henge på mammas sekk eller være nedi sekken.
Smart sak.
Prøvedrukket litt av den og den fungerte fint.

Link til vannflaske til hund.


Nå er det helg igjen. Kos dere og nyt fridager. Det skal jeg.

Hilsen
Doffen



23.05.07

Har akkurat kommet hjem fra tre dager i Oslobyen.

Mandag morgen tok vi toget innover til Lysaker.
Jeg har vært der mange ganger før jeg, men Tone hadde bedt om litt trening for å gjøre oss begge litt mer sikre på hvordan det ser ut der.
Da jeg kom ut av toget ble jeg helt ør av glede, for der var treneren min. Tante Marie!
Kjempe koselig. Måtte vise litt ivrig og glad hoppeti hopp tenenser akkurat da.
Vi gikk noen runder ut og inn i fra hovedinngangen og inn på perrongen.
Mamsen sa det var enklere enn hun hadde fryktet og hun synes det var så fint å få trent på dette, sammen med en førerhundtrener.
Da vi følte vi hadde litt mer oversikt og at mamsen visste litt mer, gikk vi videre til et sted med masse butikker, der de på to spiste lunsj og jeg lå pent ved siden av stolen til Mamsen og ventet.
Det het Cc-vest der og der har jeg også vært før, men det var da jeg var i trening.

Etter lunsjen, gikk vi ned i bilen og dro til førerhundskolen.

Der fant jeg noen nye og spennende hundevenner, som jeg forsøkte bli litt kjent med.
Noen av dem var veldig hyggelige og ingen var sure eller noe slikt, så det var kjempe hyggelig.
Mamsen forsvant noen minutter og påstod det var for å sette fra seg sakene sine.
Greit å slippe å dra på en stor sekk resten av dagen.

Etter en stund ropte Mamsen på meg og vi gikk tilbake til bilen.
Nå skulle vi visst avgårde igjen. Hva nå?, tenkte jeg.
Nå dro vi til Sporveisgata.
Her er jeg jo kjent, for her har mye av treningen min og en god del av min og tone sin trening også foregått.

Vi tuslet så over til et annet sted som heter blindes Produkter.
Her selger de masse hjelpemidler av alle slag for blinde og svaksynte.

Senere på kvelden traff jeg Hippie og etter at vi hadde vært et par timer hos dem, så dukket Jarek også opp.

Så tok menneskene våre oss med, på en restaurant, hvor vi lå pent under bordet, mens de spiste middag. Det var indisk restaurant sa Mamsen. Luktet godt der hvertfall, men jeg visste godt at knottene mine lå i sekken til tone, så jeg fikk pent vente.

Eugenie, Jarek, Tone og jeg, tok en taxi tilbake til førerhundskolen.
Dit ble både jeg og Jarek glade for å komme, for vi ville tasse litt uten bånd.
Det var tid for hundepatruljen i luftegården, for å se hva som hadde sjedd siden siste besøk.
Kunne jo ha kommet noen nye lukter siden tidligere på dagen.

Vel inne, ble det knotter og det setter jeg alltid pris på.

Men rommet ja, dette var forvirrende, for menneskene våre hadde plutselig bytta rom. Før hadde de motsatt, Tone og meg på 4 og Jarek og Eugenie på 5.
Og nå hadde de plutselig valgt å bytte.
Rart og forvirrende.
Dermed ville jeg inn til Jarek og han inn til meg.
Menneskene våre lo og sa de var litt forvirra de også.

Tirsdagen var det roligere for meg.
Tone og Eugenie var på handletur uten oss.
Det er ikke så lett for en blind og sterkt svaksynt å holde følge, når det er masse andre mennesker og ting der og de går med hver sin hund.
Hvertfall ikke, siden ingen av dem var særlig godt kjent der de skulle.
De var tilbake på CC-vest.
De tasset mer rundt, tror jeg, enn å handle, men det gjør jo ikke noe.
Handlet heldigvis noe til meg også da, så det var verdt ventetida.
Eugenie tok dette bildet av meg med mitt nye halstørkle, som Tone kjøpte.


De brukerene våre, fant visst ut, at vi gjorde en like god jobb, med å vente pent på dem hjemme på skolen.
Egentlig like greit, for ALLE, vet vel hvordan jenter og shopping er?

Say no more!

For all del, dagen ble ikke bare venting.
Vi var flere runder ute og løp og lekte med masse andre vovver.
Tone tror det var rundt 30 andre hunder der til og fra.
Vi lekte og hadde det kjempe gøy.
Søt liten Labrador jente, traff jeg også der.
Hun heter Venus og er kjempe søt og blid. 6 månder ca. og kjempe søt.
Jeg gav henne en del tips og ideer og hvordan det er å være førerhund.

I dag var det enda en morgen på førerhundskolen.
Jeg forsøkte, få mamsen opp tidligere enn hun ville, men det fungerte ikke.
Hun bare mumlet. "gå vekk" og sovnet så igjen.
Gledesdreper!
Etter noen møter i dag og noen runder til i hagen med andre hunder, var det tid for avreise til Lysaker for å ta toget.
Eugenie og jarek, var med oss, men nå skulle vi prøve litt av det vi hadde lært på lysaker.
Jeg fant inngangen og fant rampa opp til sporene.
Litt oppi der, syntes jeg, at ting var litt skummelt, men med litt oppbacking fra mamsen, gikk det helt topp.

Eugenie og Mamsen fikk kjøpt seg billetter og sammen, fant vi Toget.
Jarek og Eugenie skulle bare være med et stykke, for så skulle de over på fly.
Men vi kjørte i en halv evighet til, før vi endelig var hjemme.
Mest Mamsen som var rastløs. Jeg tror, at det var fordi hun var sulten.....
Vet hvordan det der er.... hører du det Mamsen?

Jeg fikk hilse på en del hunder i dag også og leke med blant annet en liten puddel, som nok er liten og lett, men morsom var hun virkelig.

Godt å komme hjem var det, selv om turen også var kjempe flott.

God natt!



28.05.07

Hallo!!

Nå skal dere få høre siste nytt på Doffefronten.

På torsdag ryddet Mamsen en del og eva og hun bakte boller, handlet masse mat, fikset masse ting og satte opp gjestesenger.

Du skjønner hos oss, er gjesterommet til daglig kontor. Når det er gjester, settes det opp en eller to ekstra senger. Fungerer fint det synes vi.
På fredag fikk vi besøk. Jeg ble kjempe glad, men litt skuffet, for det var ingen vovver med på besøk til meg. huff. Mamsen hadde sagt i fra, at det ikke kom noen hunder, men jeg håpet jo i det lengste.
Men vi fikk besøk av Mammaen til Bam-Bam og rampus før det. Hun kjenner jeg godt.
Hun heter Nina og sammen med henne var vera, som er en liten tobeining.
Vera er kjempe rask. hun løper fort, hopper masse og er kjempe mye mer i uro enn de store tobeinte vanligvis gjør.
På fredag var det ikke så mye spennende som skjedde her egentlig. de på to spiste mat og vi var ute sammen og koste oss i sola.

På lørdagen var de på to ute lenge alene. Mamsen kom hjem med en nokså stor pose klær. Snøft!
Vi solte oss mer og hadde en stille kveld.
Etter at vera hadde lagt seg ble det enda stillere.
Vera fikk forresten låne en mengde leker. Så hun koste seg med å bygge med klosser og holde på med et fjøs som også var blant lekene.

På søndag var det også fint vær.
Menneskene påstod de var litt trøtte, så det tok litt tid, før de fikk gjort ferdig frokosten og ordnet seg.
Men til slutt fikk de på seg klærne sine og crocsene sine og vi kom oss ut.
Jeg synes crocs ser rare ut og de smaker ikke godt heller.
Går virkelig ikke an å bære rundt på dem om man får et spontant tilfelle av "bærelyst" engang. grøss.

Ute fant vi en lekeplass.
Litt rart at den er like ved her vi bor, uten at vi har vært der før.
Men mamsen sier at det er fordi vi ikke har hatt barn på besøk som har behøvd den.
På lekeplassen var det en sklie og en sandkasse.
Det var også et huskestativ og et par benker og et bord.
De store satte seg ved bordet og slappet av. Jeg satt pent i bånd sammen med dem.
Mens Vera løp rundt, klatret litt på en tømmerstokk, akte på sklia og fant ut at hun ville også huske litt.
Mammaen hennes husket litt sammen med henne og plutselig fant ogå mamsen ut at hun ville prøve hun også. Det var skikkelig solide saker med bilhjul kjettinger og greier.
Var minst 20 år siden sist sa hun. Men hun syntes det var ganske gøy!
Og kjekt med crocs sier hun, for det var sand under huska og all sanda som kom inn i skoene bare føyk ut igjen også.

Men jeg syntes ikke det var noe morsomt å se på. Var skumle greier syntes jeg.
Måtte hoppe litt og piiipe og klage. Mens bare vera og Nina holdt på, var det greit, men Mamsen skulle da ikke gjøre slike ting! Det er litt for uansvarlig synes jeg.
Jeg stod bundet fast i benken og klagde. Mens Mamsen sa. "slapp av doffeloff" og " jeg klarer meg fint" og slikt.
Ble veldig lettet, da hun endelig tok til vettet og satte seg hos oss "voksne" igjen. puh.

etter en stund gikk vi en liten tusletur. Godt å få røre seg litt syntes jeg. blir litt kjedelig av og til å bare være sammen med menneskene uten at det skjer noe.

Du skulle sett Vera etter litt tid i sandkassa.
Hun hadde sand absolutt overalt. Så det første som skjedde da hun kom hjem, var at hun ble lagt til bløting og vasking i badekaret.
Noe hun helt klart syntes var gøy.
Det var vann overalt på badet, da hun var ferdig. Noe hun heller ikke hadde noe i mot.

Så fant Vera en stor ball vi har og lekte med den. Det var visst også stas.
Jeg syntes derimot at det va rlitt skummelt at hun nesten kom oppi senga mi.
Så Mamsen gjorde meg en tjeneste og lot meg gå inn i hula mi og legge meg.
Det var fint, for jeg ble litt usiker på hvor jeg kunne være hen når senga ikke var trygg for lite barn på ball.

På kvelden regnet det, og da var jeg lite klar for å gå ut, men siden Mamsen ble litt streng og sa jeg måtte fordi vi skulle sove, gjorde jeg det.

I dag var det 2. pinsedag sa Mamsen.
Jeg vet ikke hva det er, men det er ikke så farlig. det skjedde hvertfall ikke noe farligere i dag enn til vanlig.

I formiddag glemte jeg meg helt vekk.
mamsen har jo sagt at jeg ikke skal stjele maten til vera.
Jeg prøvde tigge is i går og fikk skikkelig streng beskjed også da om å la være!
Det har jeg gjort!! Men i dag, da mamsen var opptatt, Nina opptatt og vera lekte med noe og var opptatt, tenkte jeg at jeg nok kunne spise alle smulene etter bollen til Vera. Hun hadde jo smult masse og lagt igjen masse bolle i stolene, på gulvet og ingen hadde vist interesse for det på lenge.
Hvertfall på minst fem minutter.
Hadde kanskje gått fint det, hvis ikke jeg hadde blitt så oppptatt at jeg lagde masse lyd.
Mamsen hørte meg og kjeftet høyt og tydelig. Vhææææ.
Hun hørtes så sint ut at jeg løp unna!
Så sa hun, at vi har støvsuger og at jeg fikk se til å oppføre meg som ventet av meg.
Hun sa at jeg spiser ikke ting hvis jeg ikke får lov til det og spise fra gulv og slikt, er ikke lov, siden jeg er førerhund og er med overalt på restauranter og steder, der det serveres mat.
Husket ikke på det akkurat da jeg.
ÅÅÅ, jeg som bare glemte meg. Magen ropte bare høyere enn noe annet. Sorry mamsen.
Og luktet så godt av de bollegreiene.
Hun hadde jo sølt massevis da!
Men Mamsen sa at jeg ikke fikk lov til slikt.

Etterpå var jeg litt lei meg,men mamsen klappet meg og koste og sa hun var veldig glad i meg, bare litt sint fordi jeg gjorde noe hun tidligere hadde sagt i fra om at jeg ikke fikk prøve på en gang.

I kveld dro Nina og vera hjem, så da er det blitt veldig stille og litt rart å være bare oss igjen.

Jeg har hatt en hyggelig helg.

29.05.07

Hallo igjen.

Kort innom for å oppdattere dere fra denne dagen også.
Jeg var med Mamsen på et møte igjen i dag.
Møter er jeg vant til, så det går helt fint!
Mamsen sier jeg av og til er litt "for glad" men at jeg er mye lettere å håndtere nå enn da jeg var helt ung.

Var også på retrieverklubbtrening i dag. Noen uker siden sist, så jeg var litt mer ivrig sa Mamsen.
Det var 7 hunder der. Eller det vil si jeg mistet litt oversikt jeg og Mamsen glemte telle, men vi tror det var ca. 7.
Vi trente på sitt og bli, dekk, passere pent og holde kontakten med menneskene våre.
Vi gikk også en del fot rundt hverandre i noe de kaller sikksakk trening.

En trener spratt med tennisballer og holdt på med mye rart foran oss.

Fikk mye ros og tilbakemelding om at jeg var riktig flink gutt!

30.05.07

Jeg er sykmeldt. Du så kanskje på notatene fra 15.05.07 at jeg har problemer med et øye?
Vi var hos veterinæren igjen i dag og da konkluderte de med, at det ikke var blitt noe bedre siden sist dessverre. Det er en blødning inni glasslegemet inni øyet sier mamsen.
Det gjør at jeg ser grumsete på det ene øyet. Liksom som om det er litt tåkete sier veterinæren. Går fint som oftest, men i for eksempel veldig skarpt lys eller mørke eller når det går fra lys til mørke sliter jeg.
For at jeg skal slippe å lete og finne og jobbe for mamsen, og bli ekstra sliten, siden jeg ikke er frisk, har de blitt enige om å sykmelde meg for de to neste ukene.
Jeg får nå nye dråper og noe som heter antibiotika og Kortison. Dette skal jeg ha i 14 dager og så skal jeg tilbake for ny sjekk av øynene mine.

01.06.07

Vet dere hva? Mamsen ble så veldig lei seg etter det besøket hos veterinæren.
Veterinæren er veldig flink og grei, men mamsen likte ikke dette med øyet mitt!
Så da vi kom hjem, satte vi oss ned og tok en prat.
Hun har sagt til meg, at jeg må prøve å bli helt frisk, for hun er så veldig glad i meg og fornøyd med den jobben jeg gjør for henne.
Hun sier, at å jobbe sammen med en rutinert førerhund, slik jeg nå er, føles veldig som en forlengelse av henne selv på et vis.
Vi hører sammen og kjenner hverandre og ting går for det meste på ren rutine for oss begge. Vi er et team som like rå jobbe sammen.
Jeg også liker jobben min og vil helst fortsette i den.
Men samtidig synes hun ikke at det er rettferdig dersom jeg ikke blir bra i øyet mitt, at jeg skal fortsette på jobb. Hvertfall ikke hvis ikke veterinæren og eller førerhundskolen anbefaler at jeg gjør det. For Mamsen sier, at med min innsats hittill har jeg fortjent å bli tatt vare på og ha det best mulig.
For i motsetning til andre hunder, som bare har ansvaret for seg selv, har jeg jo ansvar for å se for Tone når jeg går i selen og vi har ansvaret for hverandre.
Og jeg som har minst 3 år igjen før jeg egentlig skal bli pensjonist!
Både jeg og Mamsen vil at jeg skal fortsette å jobbe. Så vi tenke rmasse positive tanker og håper alle som kjenner oss, også hjelper oss og tenke positivt.
Dere kan gjerne gi Mamsen en trøsteklemm av og til, for hun trenger det visst.
Vi blir så triste av å tenke på det som kan være verste løsning her.
For Mamsen og jeg vil at vi skal finne ut at øyet mitt er helt fint på sjekken neste uke og at alt går bra og at jeg kan jobbe fint videre!
Kryss poter og fingre for oss!

Jeg liker sånn antibiotika, for det smaker kjempe godt.
Så det gjør ikke noe å få medisin, når den smaker som godbit.

05.06.07

Det er blitt skikkelig sommer. Sol og fint vær.
Rundt 25 grader i skyggen på dagen og litt varmere kan man trygt si i sola!

På dagen er jeg stortsett inne, for det blir for slitsomt å ha svart pels og være i direkte sol.
Blir ekstra sliten fordi jeg får medisiner og slikt også, men Mamsen sier jeg er like blid, bare litt slapp.
Men på morgen og kveld er det kjempe nydelig og godt å tasse små turer og snuse inn alle de forskjellige luktene og bare være til.

Tone har kjøpt noe som heter Crocs. De er litt rare, men utrolig gode å gå i sier hun.
Egentlig ønsket hun seg røde, men de hadde ikke røde, så hun kjøpte denne rosafargen istedet.
Crocs er visst veldig populært og elsket og hatet. for meg er det helt det samme, men jeg liker at hun har noe hun liker å gå i på beina, for da er hun konsentrert om meg og ikke om evt. gnagsår.
De er deilige og luftige nå som det er så varmt, sier Tone.

07.06.07

Jeg glemte å si, at jeg og tone sammen helt fint får til dryppinga med øyedråper.
Vi var nok litt i tvil begge to, om det skulle gå, for hun er så redd for å stikke meg i øyet, sier hun.
Men hun sier at nå kommer all treninga som hun har gjot med meg, for at jeg skal holde hodet helt musestille når hun ber om det, til nytte.
Hun sier "samarbeid" som jeg har læt betyr "musestille med hodet" og det prøver jeg så langt jeg kan å gjøre.
Sitter da sidelengs foran henne.
Så tar hun en finger og løfter opp øyelokket og en finger innenfor for å støtte, mens hun drypper.
Slik kjenner hun at det kommer noe inn i øyet også.
Fungerer fint synes vi. Seende gjør det helt sikkert helt anderledes, men det viktigste, er vel at jeg får dråper, uten at det blir helt tull?

Hun har fra hun fikk meg, håndtert meg masse i hele ansiktet.
Med det, mener jeg strøket og tatt og kjent over.
Løftet forsiktig på lepper og øyelokk og gitt masse godbiter når jg har funnet meg i det alt sammen. Siden hun gjør dette, når hun likevel koser, så er det helt greit.
Jeg ble også håndtert masse som valp og unghund og kost med og det var en viktig forberedelse til det å bli førerhund.

Førerhunder kan bli tatt på både planlagt og ved et uhell. For eksempel hender det hun strekker fram en hånd for å ta noe fra et bord og bang... der var nesa mi eller hun slenger igjen en skuff og oppdager ikke, at hun nesten slo meg i hodet med den, fordi jeg hadde kommet lydløst potende og vært så nysgjerrig at jeg hadde stukket fram nesa for å sjekke ut hva som foregikk.
Men jeg er heldig, for jeg bor hos en Mams som pent ber om unskyldning om hun gjør noe slikt.
Jeg har etterhvert skjønt, at om hun tråkker på meg eller noe, så er det virkelig ikke noe hun ønsker gjøre.

Når hendene er det eneste brukbare redskapet for å sjekke om pelsen er ren, om øynene er fulle av grums og liknende, må jeg jo tåle å bli tatt på ekstra mye og det gjør jeg.
Har også funnet ut at det går an å prate med henne med lyder, dunke halen i gulvet og ikke minst dytte i henne med nesa for å få reaksjon om jeg vil.

Faktisk elsker jeg å bli massert og tatt på. Nyter det virkelig.

Ha en fin dag.

Hilsen
Doffen

12.06.07

Heisann!

Gode nyheter om øyet mitt. Blødningen inni øyet mitt, holder på å gå tilbake.
Etter noen dager, hvor hun har vært virkelig bekymret denne mamsen min, dro vi tilbake til veterinæren, for å se om behandlingen hadde virket.
vi var alle veldig glade, da veterinæren kunne si, at blødningen i øyet var blitt bedre.
Nå var det istedert for små striper små flekker og det så ut til å tørke opp.
Fikk beskjed om å bruke dråper i nye tre uker, før kontroll i starten av juli.

Så nå fikk jeg lov av både mamsen og veterinæren å bli litt mer aktiv igjen både i sele og i lek og morro.



Susser til alle som vil fra

glad Doffen

17.06.07

Førerhundklubbsamling!

Fredag:

9 førerhundbrukere 4 hjelpere og 2 trenere fra veiviseren møttes til middag og sosialt samvær på hotellet.

Siden styret hadde et møte først, dro jeg og mamsen hjemmefra ganske mye før enn de andre førerhundkolegaene mine kom.
Alle førerhundene på denne samlingen, var Labradorer. 3 gule og 6 svarte.

Lørdag:

Vi dro direkte til stasjonen. De som sov på hotellet kom til stasjonen 10.00 og vi startet med å gå samlet til parkeringsplassen til bussene.
Dette er like ved veterinæren min, så jeg er ganske kjent.
Vi gikk dit, for å trene på buss og inn og utstigning og god plassering av oss hundene.
Vi ble utsatt for forstyrrelser i form av hverandre og hverandres mennesker, mat på gulvet, hjelpetrener sittende i midtgangen, Noen stående i midtgangen, mat på et sete. Mat på trappetrinnene inn og ut, noen som ville klappe og hilse mens vi skulle jobbe med å finne ledig stol, hjelpetrener som plystret og brukte masse stemme, kort sagt masse realistiske forstyrrelser.
Masse ros og klapp og godord når vi gjorde som vi skulle.
Vi gikk både i sele og kobbel og vi holdt på en god time der.
Så nå skal nok de fleste av oss være nokså rutinerte på å oppføre seg pent på busser.
I tillegg var det med to ukjente familieschæfere som var forstyrrende.
Egentlig var de ikke forstyrrende, for de var kjempe flinke.

Så gikk vi i samlet flokk tilbake og fant møterommet vi hadde leid.
Aldri vært oppe der før. visste ikke at det var noe der.
Her fikk alle hundene vann og vi tobeinte vafler og kaffe.

Neste punkt på programmet var orientering på stasjonen. De som ønsket det, ble forklart litt om hvordan sporene ligger.
Mamsen sier at vi hadde fått låne et tog i en time og trente på inn og utstigning av tog.
Har rutine også der jeg, så siden jeg fortsatt skal ta det litt med ro, fikk jeg fri og satt og sløva sammen med Mamsen i sola.
Veldig positivt for både hunder og brukere å ha tid på å trene teknikk uten stresset av tidspress og andre passasjerer.

Noen fikk også en overraskende liten togtur, da toget måtte skifte spor. ;-)

Deretter samlet vi oss i møterommet og denne gangen var det teori for de på to.

De hadde innføring i bruk av små kart i relieff. tegnet på spesielle plater og ark, som gjør at tegningen blir opphevet og følbar.
Veldig greit å bruke, for å demonstrere hvordan for eksempel et stasjonsområde ser ut. Tegningene må være forholdsvis lite detaljerte men det kan være god hjelp i dette, når man ikke ser.
Alle våre hjelpetrenere har slike tegnetavler og også ark til disse.
De prøvde nå ut forslag til hvordan tegningene kan lages og forsøkte seg fram.
For eksempel var det nyttig å se et kryss noen av de har lurt litt på, tegnet på denne lure måten.
De hadde også visning av kompass.
Dette var spontant og ikke planalgt, så de hadde kun tilgjengelig et tilrettelagt kompass med punkter. De finnes jo også med lyd.

Det de på to ikke visste, fordi de ike kan hundespråk og ikke følger med så godt, var at vi på fire, pratet en del sammen også.

Sita: (en ny søt gul jente i klubben) - Du Doffen, hvorfor er vi her egentlig? dette minner litt om førerhundskolen.
Doffen: - Fordi at det er førerhundklubbsamling. Det er fordi menneskene stadig må avlæres rare uvaner.
Sita: - Å ja, slik som på samtrening litt da, for da måtte hvertfall min bruker læres av enkelte småting.
Doffen (nikker vitende): - Da jeg fikk bruker, trodde jeg at de var helt perfekte. Jeg tenkte at når jeg bare fikk mitt eget menneske, da skulle ting gå helt prikkfritt.
For tross alt.... Jeg hadde hatt både to forverter og en trener fra før, så jeg hadde jo litt rutine med å forstå mennesker.
Og så oppdaget jeg, at mye av det jeg trodde funka, ikke funka på hun jeg fikk.
Du skjønner alle er forskjellige og de problemene man hadde med en, er andre enn de du får med neste menneske. Men man blir glad i dem og det er det viktigste.
Sita: - Ok, men lærer de det etterhvert som de får litt rutine? eller er det slik at de alltid må minnes på ting?
Doffen: - Noen lærer fort, andre er treege. Det fine med de trege, er at de også kan være trege til å oppdage at man gjør feil, men der må du ikke ta for mye sjanser, for da kan de finne på "tiltak".
Sita: - Tiltak? Det høres skummelt ut.
Doffen: - For oss førerhunder, er som oftest tiltakene ikke så alvorlige. Litt streng stemme kanskje og så må vi ta ting omigjen som du sikkert kjenner til, Men de kan finne på mer om det trengs.
Sita: - Men hvis man oppfører seg stortsett pent, så går det vel stortsett bra?
Doffen: - Egentlig ja. Jeg mener, tross alt trenger de oss og å samarbeide med oss. Min bruker, er forresten slik at hun stadig må minnes på dette med nok godbiter.
Du skjønner, jeg tror det er slik, at hun glemmer kvotene og jeg må stadig forhandle.
Sita (ser sjokkert ut): - Eresant??? Oj!
Kwint(nesten like gammel som Doffen): - Det der Doffen, vet du er tull. Du har stadig kommet med de mumlende greiene der, men helt ærlig... jeg tror Sita etter ei stund, vil lære at du ikke har noen grunn til klagene dine.
Doffen (kremter og ser bort): - Noen som har en morsom brukerhistorie?

Dessverre kom de tobeinte akkurat da, på at de skulle trene mer.
Noen ville opp i byen og derfra gå opp til hotellet igjen.
Noen ønsket mer orientering på stasjonen og igjen andre, ville ha en "vanlig" byrunde.
Alle fikk gjøre det de ønsket.

Vel tilbake på hotellet var konklusjonen at både to og firbeinte var nokså slitne. det var rundt 20 grader og sol, så det var ikke uventet.
Så vi tok og ignorerte lydighetstreningen som var satt opp på programmet.
Noen tok seg en svømmetur nede i elva som ligger nært hotellet.
Firbeinte fortrinsvis. ;-) den er antagelig for kald til bading for tobeinte.

Søndag:

Dagens tema var hindringer av ulike slag.

Veiviserens trenere sammen med en av våre hjelpetrenere, satte opp en god og innholdsrik hinderbane i en skogsti. De andre som gikk den, sa at de fikk møte både lave og høye hindringer av ulike slag.
Veldig greit for å repetere

Den andre aktiviteten som foregik paralelt var utfordringer som er ment for å se hundens stabilitet i forhold til utfordringer, sa mamsen.
Kanskje teste litt de på to også.
De hadde mange typer hindre på en kort liten landeveistur.
Det stod en engnagsgrill og brant. den brydde jeg meg ikke om. Men fikk litt røyk i nesa og det likte jeg ikke.
En haug pølser lå på bakken. Pølser er godt, men i selen, har jeg stortsett skjønt jeg må oppføre meg og la mat være.
Et speil stod satt opp og vi hundene kunne se oss selv i det.
En vanslange spylte uventet vann. Det var skikkelig ekkelt. Kunne jo bli våt på potene.
En stumtjener med en kåpe og hatt stod oppstilt. Den gadd jeg ikke bry meg om.
En person lagde en del lyder uten at jeg kunne se dem.
Og så var det noe, jeg trode først var levende. Men etter hvert ble det avslørt.
En lekehund var bundet i en tynn fiskeline og en hjelpetrener lå bak en stein slik at hun ikke syntes og dro "byttet" sakte fra ene siden av veien og mot seg.
Dro nokså rykkvis, slik at det så ut som om tingen var levende.
Lot meg lure først, men så husket jeg, at dette har jeg prøvd før.

Alle oss hundene er tydligvis vant til utfordringer, for bortsett fra "byttet" som enkelte ble nysgjerrige på og pølsene som noen ville ha, var det lite reaksjon.
Er vi ikke flinke?

Og Mamsen og jeg er helt enige om at hjelpetrenerene har vært kjemppe kreative.

21.06.07

Jeg tenkte bare å komme innom, for å ønske alle som leser her inne på siden min, en riktig god sommer. Her er noen forslag til viktige ting når det er sommer.

Masse friskt drikkevann.
Bad om du liker det.
Nyt sola i passe doser.
Sov når du har mest lyst.

God sommer!!!

Hilsen

Doffen

30.07.07

Innom midtveis i ferietida for å fortelle litt om siste hendelser i det Lillehammerske hus.

Det har vært veldig mye regn her på østlandet i sommer.
Jeg er ingen typisk Labrador på den måten, så jeg er ikke så superglad i regn.
Men det har da heldigvis vært opphold av og til også.

For eksempel var det fint vær søndagen den helga i starten av juli, da Aron med bruker, var på besøk her hos oss.
Da overrasket de meg skikkelig.
For Trude og Tone dro ut i trude sin bil uten meg.
Mamsen hadde sagt noe om hente og noe jeg syntes var kjent, men hadde liksom ikke fulgt helt med.
Så kom de hjem i Trude sin bil og der var jammen Aron og Tore Johnny også.
Da ble jeg ganske overrasket.
Som den noe barnslige (sier mamsen) hunden jeg er, forsøkte jeg få Aron med meg til å leke litt da vi var ute i hagen sammen med menneskene.
Men Aron hadde ikke så lyst til det. Han er rar.

-Aron kom igjen da.... en runde gidder du? Doffen spretter foran han.
-Njaaaa... Aron gnager på et bein.
-Skjærp deg a! Doffen legger hodet på skakke og ser bedende ut.
-jeg gidder ikke. Aron tasser ut på hellene med beinet i munnen.
-bare en runde a ... det er jo så gøy! Doffen går ned i lekestilling.
-Ok, en runde, men det er alt jeg gidder. Aron legger fra seg beinet og reiser seg.
-Yes!!! Jeg først!! Doffen hiver seg avgårde i et byks. -åh... sukker Aron og labber med litt halvhjertet.
-thihihihihi jubler Doffen og forsøker overbevise Aron om enda en runde.....

Han gadd som sagt en runde, men ikke stort mer.

Men det var veldig hyggelig å ha besøk av Aron og Papsen hans og så var det tydelig å se hvor glad Aron ble for å være nyklipt og hvor flott jobb Tove gjorde med pelsen hans.
Han ble skikkelig pen og velstelt.

Uka etterpå pakket Mamsen min ned masse mat til meg i baggen min.


Vanligvis betyr det enten at vi skal bort og reise sammen, eller at jeg skal på ferietur til barnevaktene mine.
Det er morsomt med ferie!
Denne gangen sa Mamsen at jeg skulle minst ti dager på ferie fordi hun skulle et sted, der jeg ikke skulle være med.
Helt i orden det, så lenge jeg har slike flotte barnevaktsteder som det jeg har.

Så jeg heiv meg inn i armene til barnevakten jeg og dro på ferie. Kikket knapt nok tilbake etter mamsen.

Hos feriefamilien min, ble jeg kjempe glad for å finne Argus igjen.
Han er i trening som førerhund men var på ferie sammen med søsteren sin Aruba.
Jeg behøvde ikke be noen av dem to mer enn en gang om å bli med å leke.
Vi seilte rundt i hagen på utforsking og fikk mat og kos og pauser innimellom for eksempel når det var natt.
Mennesker synes ofte at det er natt selv når det er blitt frokosttid.
De lar seg ikke alltid overbevise om at de har sovet nok. Rare greier.

Mamsen sier at hun antar at jeg løp mer denne uka enn jeg gjør på mange uker hjemme uten hundeselskap.

Hun kom og hentet meg igjen flere dager før enn hun hadde trodd hun kunne, fordi hun fikk kjørehjelp.
Jeg ble glad for å se henne da. Stor stas også å komme hjem.

Mamsen sier at jeg sov godt i hulen min den kvelden.
Det husker ikke jeg noe av.

Dagen etter at jeg kom hjem fra ferie, kom det to mennesker og to Labradorjenter på besøk.
Elma og Beta er to som egentlig hadde planer en stund om å bli førerhunder, men så ombestemte de seg.
Jeg hadde hilst på elma tidligere, for disse to menneskene, var dem som alltid kom på fredager til førerhundskolen og hentet Labradoren Kenzo som jeg var i trening sammen med.
En helg de skulle hente Kenzo syntes jeg det var dårlig gjort at ikke jeg fikk bli med, så jeg bytta plass med Kenzo jeg og ble med istedet.
Gleden ble kortvarig, for de oppdaget det og kjørte meg tilbake til skolen og hentet riktig hund.
Men jeg har da vært på tur til dem hvertfall og såvidt hilst på Elma.
Og besøk er alltid hyggelig synes vi.
Både Elma og Beta var to svært søte Labradorjenter syntes mamsen og jeg.

Mens de på to lo og fortalte historier og sølte kakesmuler fortalte vi på fire også våre historier.

-Doffen, jeg syntes det der med å gå i bratte trapper og åpne gulv var litt for skummelt jeg, sier Elma og rister på seg ved tanken. Det er ikke så lett bestandig å skulle gjøre alt det menneskene vil.
-Heldigvis fikk jeg lov til å velge å ikke ha noen alvorlig jobb og bli hyggehund.
-Jeg vet det. Doffen ser opp på Tone .... -menneskene er kravstore av og til, men jeg liker jobben min og ville nok lett kjede meg uten faste oppgaver og en jobb å utføre.
-Oppgaver ja, Beta er mer opptatt av slike enn meg. Elma kikker bort på lillesøsteren.
-Ja, jeg liker å få lov til å bære ting. beta smiler ved tanken og henter seg et margbbein. Beta legger seg tilrette og sukker -Jeg er stortsett bare glad og fornøyd jeg. Ok margbein du har her forresten. Men lite stuffing i det.
-Ja, jeg vet, men det kan være mye hygge i et gammelt bein likevel. doffen graver fram et bein han har ligget på. -Du vet liksom at de er vant til å bli tygd på og tåler en støyt.
Bæring er de to labradorene også skjønt enig om at kan ha sin sjarm og være en viktig syssel enten man er førerhund eller familiehund.
-Det ligger liksom i genene mine det der. Doffen snuuuuser i lufta... -akkurat som det å forstå at man må ha oversikt over hvor det er mat.
De to andre Labradorene nikker enige.
-Mat er et av de første ordene man lærer, sier Beta. Jeg tror det og tur ordet er noe av det første en ekte Labrador vet hva er.
De tre Labradorene legger seg ned og koser seg.

Jeg håper de kommer tilbake på besøk en annen gang også!
Hyggelig besøk!

I dag har det vært en sole seg på hellene dag delvis innimellom regnskurene.


Så nå er jeg klar for køya og skal sove litt.
Kos dere videre og la oss håpe på noen fine dager framover!

Hilsen fra
Doffen

12.08.07

Stort førerhundkurs på Hurdal igjen. Som vanlig kjempe gøy!
Dette var fjerde gangen de arrangerte et slikt landsdekkende førerhundkurs.
40 førerhunder med sine brukere og rundt 15 hjelpere og ledsagere deltok.

Her kommer noen høydepunkt:

Onsdag:

Vi dro med buss til Hurdal. Jeg traff trener Marie, så jeg trodde hun skulle være med oss på bussen, men så ble hun borte og vi dro avsted til Hurdal.

Dagen var full av positive opplevelser.
Møter med masse kolegaer og utveksling av høfligheter og hilsner.
-takk for sist Nora, hyggelig å se deg!
-Har du gjort noe spennende siden sist Tara? -Har du vært på tur til lillehammer sier du? Fortell?
-du er ny, er du ikke? Å er du blanding mellom puddel og labrador. Artig!
Og stadig noen "hallo Dofs!" fra tidligere bekjente.
Vi oppdatterte hverandre så godt vi kunne og de på to gjorde det samme.

Jeg traff igjen Jarek som er en av mine trofaste kamerater og omtrent jevngammel med meg.

Og så var høydepunktet på kvelden å møte igjen første forvert Linda!
Jeg kjente henne igjen. Var du i tvil om det Linda?
Var så utrolig koslig! Måtte prate og sprette litt jeg da!

Torsdag:

Vi hadde blant annet en økt med passering av all mulig mat i gulv og snutehøyde.
Dette har jeg vært med på før, så jeg vet godt at det vanker strenge ord, dersom jeg prøver ta noe.

Etter det, var det en økt nede på en stor fotballplass.
Der ventet vi en god del mens to og to av oss hundene, løp avgårde mot brukerene våre på innkalling.
Vi hadde også en gøyal greie med apportering med masse gjenstander.
Ting i stoff, metall, plast og alt mulig. De la ut masse ting og så skulle vi hente dem.
Vi skulle plukke opp mest mulig i løpet av to minutter.
Jeg hentet mange ting, men så måtte jeg ta en tissepause og da mistet jeg masse tid.
Det gjør ikke noe. Mamsen er like glad i meg uansett heldigvis. Og det var gøy!

Fredag:

Jeg og Mamsen min, gikk en hinderbane oppe i noe de kaller naturstien.
Den var mye lettere enn tidligere år, så det var helt greit.
Jeg fikk likevel masse skryt og kos.
Linda forvert gikk bak meg som hjelpetrener for å se at ting gikk bra med oss denne gangen og det gikk helt fint.
Jeg konsentrerte meg helt flott jeg.
Det er liksom forskjell på å gå sammen med henne i selen og å hilse på når jeg er løs eller i bånd.
Det fikk de se begge to denne dagen.

Vi hadde også lydighetstrening sammen med en annen hjelpetrener i dag.
Gikk greit. Jeg var litt vimsete på noen øvelser, men ikke ille.
Jeg kan jo det her nå stortsett, men man kan ikke bli alt for lydig heller.
De kunne jo tro de hadde kontroll over meg.

Så etter lunsjen hadde vi felles trening med innkalling og slikt nede på fotballplassen igjen.
Jeg og Jarek løp blant annet mot hverandre på en innkallingsgreie.
Liker slike felles lydighetsgreier. Minner meg litt om kameratklubben.

Lørdag:

Første runden i dag, handlet visst om å sitte pent når noen forsøker å hilse på de tobeinte.
Krevende det, når man er en glad labbegutt!

Vi trente så hinder igjen. Nå inni skogen.
Det hadde regnet veldig, så det var fullt av jørme og vått og glatt.
Mamsen og jeg jobbet godt sammen og også denne turen gikk Linda bak oss.
Jeg tror hun generelt også synes jeg jobbet bra. Jeg håper hun er fornøyd med meg og mamsen.
Mamsen syntes hvertfall at jeg var kjempe flink, som passet så godt på henne og tok henne utenom så mye som mulig av all jørma og forbi masse hindre og greier.
Dette er jeg jo trent til, men det er fint å se, sier Mamsen når jeg jobber såpass konsentrert.

Etter lunsj, ble det sjekk av alle de på fire sin helse.
Jeg var frisk og rask sa de.
Jeg forsøkte forklare dem at det visste jeg, men de sa "nå må du vente litt og stå stille". det kan de si. det er ikke deres bak som blir sjekket.
Jeg hadde ikke tannstein. Har aldri hatt det heller.
Ørene mine var perfekte.
Fin vekt og i det hele tatt alt bra.
Jeg lurer på om de burde tatt kloklipp, ørerens og annet også på de på to!
Men tviler sterkt på at de hadde vært like lett å håndtere!
Så det er vel greiest at det er slik det er og at det er oss på fire som kontrolleres.

Så lånte jeg Linda litt og fikk løpe en liten tur med henne. Hun er gøyal å gå tur med.
Det kom regn over oss, men vi koste oss ute likevel vi!
Jeg fikk gå løs for jeg kommer når noen jeg kjenner godt roper.

Søndag:

Her får jeg Mamsen til å fortelle, for jeg ble så sliten at jeg nesten ikke husker hva som skjedde.

"Vi fikk en krevende hinderbane i går. Aldri i mine nå over 17 år med hund opplevd makan.
De hadde laget en løype som gikk i en runde delvis inne og delvis ute.
På ruta hadde de brukt alt tilgjengelig av stoler bord og planter.
Stolene stod riktig vei eller var lagt på siden og det var gitt plass til en ekvipasje men ikke spesielt mye mer.
I tillegg var det hengt ikke innpakket mat fra stolbeina som da ble snutehøyde og lagt masse mat på gulvet ulike steder.
Som om ikke dette holdt, var det tre forstyrrende personer.
En mannlig hjelpetrener spilte tigger.Satt på gulvet og tagg høylytt om penger.
Ristet en boks med småmynt og brølte.
En annen hjelpetrener spilte intens beruset. JEG MÅ KLAPPE HUNNNNNNNNEN person.
I tillegg deltok ei jente, som er 12 og dattera en av hjelpetrenerene.
Hun var innpåsliten gnålete unge i verste tenåringstil som både forsøkte klappe og fore. -Hei voooovvvvven se denne brødskiva jeg har.
-Nææææææiii så søt vovs hvorfor har den slik sele. Den må jeg få holde i...
De spilte kjempe bra og realistisk. Kanskje litt verre enn gjennomsnittet man møter på gata, men skitt au.

Støynivået var enormt fra disse tre og i tillegg hadde de mange ekvipasjer inne i løypa samtidig, slik at det ble mase passeringer og mye å passe på samtidig.
Enormt krevende for både hunder hjelpetrenere og ikke minst brukere.
Tidvis var du som bruker, helt satt ut av alt som skjedde og bare måtte stole på dyret.
Jeg var glad jeg slapp korrigere spesielt mye for å klare å kordinere det i tillegg var krevende. Men Doffen var utrolig dyktig!"

Som dere ser, jeg fikk masse skryt!

Mamsen sier, at det var godt jobba av hjelpetrenerene og vi er begge enige om at det var gøy.

Nå er jeg hjemme igjen og må slappe av litt og hvile litt etter noen aktive dager.

14.08.07

Veterinærkontroll med øyet mitt. Alt går bra!
Tre månder nå til neste kontroll. Jeg får øyedråper en gang om dagen også disse måndene.

Vi er kjempe fornøyd og veldig glade for at dette gikk så bra!

28.08.07

Trening i retrieverklubben igjen. En del hyggelige folk og hunder der.
Det har vært sommer nå, så det har vært ferie. Glad for å være der igjen.
Det eneste ekle med retrieverklubbtreninger er alle disse dekk øvelsene. Jeg gjør det gjerne, men synes at det er så vanskelig å bli liggende.
Spesielt når Tone skal finne tilbake til meg.
Jeg er litt redd for at hun ikke skal finne meg og litt for at hun skal tråkke på meg ved et uhell.
Jeg vet at hun aldri tråkker på meg med vilje. det ville hun aldri gjøre, men det er ikke så lett, når man ikke ser.

Heldigvis vet hun hvordan jeg tenker og kjefter ikke.

02.09.07

Vi har vært på Hurdal i noen dager igjen.
Denne gangen var det også en god del førerhunder der, men det var ikke førerhundsamling.
Det var visst noe som het landsmøtet.
Men la meg fortelle litt.

Torsdag:

Før avreise:
Tekstmelding fra Jareks Mamma Eugenie.
"kan du være snill å ta med et ekstra teppe til Jarek"
Mamsen min svarer:
"ja visst kan jeg det, men han skal vel som vanlig ligge under senga. Så han skal vel ha et teppe til halen?"

Senere på dagen, møttes vi på gardermoen.
Mamsen sier, at det er mye lettere å finne noen sammen med meg og spesielt dersom jeg skal lete etter en eller annen førerhundkamerat.
Da finner vi hverandre nokså fort.

Alle hundene hennes har vært slik sier hun, at de kjenner igjen hundekamerater og gir tydelig signaler om det.
Jeg kanskje litt for tydelig, for noen, siden jeg kan finne på å si vov av glede.

Framme på Hurdal, fant jeg ut at det både var kjente hunder og fremmede hunder.
Jeg og Jarek skulle dele rom med menneskene våre.

På kvelden, ble det liten tur i skogen for litt løping, sammen med Bam-bam, Kera og Jarek.

Torsdag kveld viste det seg at mamsen gjettet rett.



Fredag og lørdag:

Små turer når vi hadde pauser. Mer løping på kveldene.
Fredag gikk vi en liten tur for oss selv nede ved vannet og jeg tasset utti og vasset litt i Hurdalsjøen.

Søndag dro vi hjem med buss.

Det var egentlig ikke morsomt i noen spesiell grad på landsmøtet.
Pausene er for korte til at vi hunder rekker løpe særlig mye.
Hadde det ikke vært for at menneskene våre benyttet noe av fritiden og de lenger pausene på oss, hadde det rett og slett vært utrivlig.

10.09.07

Forrige torsdag begynte Mamsen plutselig å herje litt rundt. Finne fram sengetøy og greier. det pleier bety gjester.
Så da jeg hørte noen utenfor døra måtte jeg boffe dem ned på ekte doffen vis.
Heldigvis var verken Karianne som jeg jo kjenner fra før, eller Tony redde for meg!
Det er bra, for jeg ønsker ikke skremme noen. bare blir så ivrig og glad.
Jeg og Tony ble sluppet ut i hagen. Tony er en bærer og det visste Mamsen, så hun hadde ryddet bort alt annet enn to tauknuter som tåler en støyt fra to Labradorer.

Kanskje høflig å presentere Tony?
Han er en svært blid og hyggelig labrador gutt, som vokste opp hos Linda forverten min og dermed er Linda forverten vår.
Litt rart å tenke på.
Da jeg var tilbake på besøk hos dem i fjor sommer, boddee tony der, så jeg kjenner han fra dengangen.
Tony er kjempe stor. Han veier rundt 40 kilo og er dermed merkbart større enn mine ca. 31 kilo.

Vi hadde det kjempe artig sammen, men det var også nokså slitsomt.
Menneskene våre, påstår at Tony likner meg da jeg var yngre.
Jeg nekter å kommentere det!

Jeg merker at jeg er i ferd med å bli litt mer voksen tross alt. Mamsen sier, at det vare er av og til, men torsdag kveld var jeg så sliten som jeg ikke har vært på lenge.
Jeg blir sliten av slik intens herjing.

Ute i hagen:
-Piiip ... (sprette vrikke....) -Kom igjen Doffen!
-Jada! Men ikke mas. Doffen forsøker roe ned ungsauen...
-Pip..piiiip... fort deg a la oss bykse og løpe! Kan vi ikke bryte litt?
-vi holder jo på jo. Skjerp deg småen! voff voff grumf. Lyd av to labradorer som bykser og løper.
-åh! Doffen se der er en tauleke! Tony hiver seg over tauleka og spretter mot Doffen.
-Skulle vi ikke løpe? Doffen ser litt oppgitt ut.
-ja, men det går ikke fort nok. Kom igjen da Dofs!tauleke... tauleke!
-Slipp den leka så skal jeg løpe jeg....
-Pøh!! Tony snøfter og lekeknurrer. -Ikke det nei du gikk ikke på den.... Jeg skal vise deg noen kunster jeg. Doffen tar fatt i andre enden av leka.
-Riktig nok er jeg ung og "blond" og fersk i gamet, men tross alt.... mumle mumle.

Og slik gikk nå tida!

Fredag startet vi på'n igjen, men jeg hadde ikke samme energien som dagen før.
Dessuten var det dårlig gjort at han er så sterk når han leker med tauknute. Æsj.

I helga hadde vi førerhundklubbsamling.

Jeg møtte mange kjente hunder og tobeinte.
Spesielt stas, var det å møte igjen barnevakten min fra feriene.
En av dem er hjelpetrener hos oss.

Lørdagen trente vi i vår gruppe, inne på strandtorget.
De på to fikk hvertfall kjøpt noe ting og heldigvis også noe til oss på fire.




Det er ikke bare enkelt det her, men morsomt det er det!

Og så er det hyggelig med all den positive responsen vi får!
Tror ikke så mange har opplevd å se tre førerhunder på strandtorget på en dag.




Søndagen var det blant annet lagt opp til en kjempe bra hinderbane.
Jeg slet litt med den hinderbana, tror kanskje jeg var sliten eller noe.
Mamsen skjønte ikke helt hvorfor jeg slet så ekstra mye, men hun oppmuntret og gjorde sitt, for at jeg skulle jobbe best mulig.
Jeg er glad hun hvertfall ikke kjeftet! For da blir jeg så lei meg.

Det er lov å vær elitt ekstra sliten også Mamsen?

Noen som leser dette, lurer kanskje på hva vitsen er med hinderbane.
Vi trener på hindre, fordi det gjør både oss og brukernee våre mer oppmerksomme og vi kan repetere vanskelige ting flere ganger og få det rett.
Det er også fint for å kunne variere vanskelighetsgradene på treningen og sørge for å gi oss vellykkede kontrollerte jobbsituasjoner.
En førerhund skal stoppe for hinder på bakken den ikke kan finne veien rundt.
Den skal gå utenom der det er best plass til begge og generelt vurdere hele situasjonen.
Krevende, men morsomt.

Igjen en veldig hyggelig helg med nye innspill både for tone og meg.

13.09.07

I dag fant Eva assistent sammen med mamsen og meg, en ny plass jeg kan gå tur sammen med dem.
Det var en del skogsgreier rundt en fotballbane og noen stier vi kunne gå på.
Å løpe på fotballbaner er gøy. stor plass og greier jo! Kjempe fint!
Dette er mye nærmere hjemme og vi kan kose oss om vi ikke har nok tid, til å reise til de stedene vi vet om fra før.
Variasjon sier Tone. Fin variasjon syntes jeg.
Det var en diiger pinne der. Jeg ville ha den med meg, men det var ikke mulig. den var nesten to meter og kjempe tykk. mer en stokk en n en pinne sa de på to.

Så jeg vet ikke annen råd, enn å drømme om pinnen og håpe på bedre lykke neste gang.

17.09.07

I dag har vi vært ute i byen en tur. Mamsen hadde noen ærend som skulle gjøres.
Jeg ble trofast med henne jeg ut og inn og hit og dit.
Hjalp til med det jeg kunne og var riktig flink, sa mamsen og noen forbipassernede var også kjempe positive og en sa "å næmmen du er flink du" til meg og jeg logret og sa "jada ikke sant!" og mamsen og jeg smilte pent.
Mamsen sier at fordelen med meg nå som jeg er såpass rutinert, er at hun kan roe meg fortere ned om jeg blir litt gira fordi jeg blir snakket til i sele.
Jeg vet at i sele skal jeg konsentrere meg. Men når noen ser meg i øynene og snakker pent til meg, er det så lett å la seg vippe av pinnen. Spesielt for unge førerhunder.

Jeg lå også pent under stolen hennesda hun var et sted og ventet på hjelp.

Mamsen var fornøyd og sier at å ta seg fram med hund i forhold til hvit stokk er så utrolig forskjellig og at hun ikke angrer i det hele tatt på valget hun gjorde i 1989 da hun søkte om førerhund.
Jeg er henne sførerhund nummer 4 sier hun.
Hun har forresten fått oppdattering fra sin forrige førerhund som nå er pensjonist og snart 11 år,
Hun heter Vilja og er frisk og fin og i god form fortsatt.



Blant annet er Mamsen glad for å ha førerhund fordi hun med stokk oftere er redd for å snuble, noe hun stoler på at hun ikke gjør sammen med meg.
Hun sier også at hun føler at det "ansvaret" jeg tar for å se for oss og finne veien rundt hindringer som folk, skilt, sykler, barnevogner og alt slikt er så godt for henne.
Hun kan konsentrere seg om de store trekkene. Og sammen løser vi ting og finner veien og har det gøy.
Hun hører på trafikken, som hovedsaklig er hennes ansvar og jeg ser hindringer og slikt, som er mitt.
Jeg kjenner meg også igjen nokså raskt og hjelper henne med å vise ting som stoler, trapp, dør og liknende.

07.10.07

Jeg har vært på farten de siste dagene og blant annet vært på Hurdal igjen. Denne gangen var det gøy!
Hvis du som leser dette noengang tenker på å bli førerhund, husk at det også kan føre til at du blir mye på reisepote.
Det liker hvertfall jeg, for da får jeg oppleve så masse fint og treffe masse hygglige mennesker og vovser.

Denne gangen dro vi til Oslo først. Tok et tog innover. jeg er jo vant til togrutinen, så det er bare å slumre mellom stasjonene og vente og se hvor vi skal av.
Tone trives litt dårlig på oslo S men det gjør ikke noe. vi fikk en flink ledsagerdame til å følge oss ut til en taxi som kjørte oss til et stoort hus jeg aldri har vært i før.

Der skulle Mamsen ha et foredrag. Hun snakket om noe som heter "punktskrift eller blindeskrift.
En kjempe flink mann som het noe med braile og bodde i Frankrike fant visst opp dette superfine systemet, som gjør at man gjennom å forme bokstaver med prikker, kan lese, selv om man ikke ser. Kjempe smarting!
Hun sa at jeg var kjempe flink og jobbet flott selv om hun ikke selv var kjent og det ikke var så lett å kommandere meg, som hun sa.
Det er litt vanskelig å jobbe som førerhund når ingen av oss vet helt hva vi skal gjøre, men vi klarte oss fint og fikk også hjelp, slik at vi begge fikk luftet oss og vi hadde en fin dag sammen.
Flott og viktig konferanse om punktskrift, sa Mamsen min og det tror jeg nok det var, for det var en del seende tobeinte der, men også en del kolegahunder og andre enn Mamsen, som så dårlig.

Mamsen snakket og gjorde jobben sin og fikk et fint krus som gave. Heldig hun!

Så dro vi til Sporveisgata 10. Der skulle vi gå på bussen til Hurdal.
Der er jeg trent masse, så der er jeg kjent. Mamsen er også ganske kjent der.

I sporveisgata traff jeg Pablo som er førerhund og som har vært med på de to siste førerhundkursene på Hurdal.
Det var flere andre hunder der også, men ingen av de jeg kjenner godt.

Jeg kom da fram til slutt og fikk luftet meg. godt å komme ut og snuse og kikke litt i skogen.

Utpå kvelden skulle vi ut igjen og da jeg kom ned i en korridor på senteret ble jeg så kjempe glad, for der var jo Sita som jeg kjenner jo!

- Hallo!! Doffen bykser framover.
- Onkel Doffen! Sita spinner i båndet sitt og logrer kjempe fornøyd.
- YEs! Halla vesla. Hvordan går karrieren etter at du flytta oppi fjella? Doffen spretter i båndet og håper mamsen får i gang beina snart.
- takk, som spør, det er mye nytt å lære og jeg er jo fortsatt litt fersk med alt dette her.Men jeg synes jeg klarer meg ganske godt jeg. Sita ler litt av brukeren sin, som ser ut til å slite litt med å holde seg på stien hun skal følge.
- Jeg vet, det tar litt tid å finne ut hva man vil og hvordan man får det til. Slepp meg nå da mamsen... hu er alltså såååå treg av og til! Doffen setter seg ned og mumler. sånn, ere enklere nå?
- Jeg finner nok ut av det og jeg liker å være i jobb. Og hun er flink til å fortelle meg at jeg er flink. Sita og Doffen løper inn i skogen.
- Det er bra. Og gjør hun det ikke, er det bare å si i fra, så skal jeg lære deg noen virkningsfulle knep. Doffen fnyser og flirer.
- La oss se hvem som løper fortest! Sita hiver seg avgårde.
- Ja visst! Doffen legger i vei.
- Kom igjen din pingle! Sita seiler forbi Doffen i vill fart. - Nei!!!!! Åh!!! nei!!! Du kan da vel ta hensyn til voksne vover? Hallo!!!! Doffen bjeffe rog løper.

Sita er søt hun, men hun løp fra meg og det var litt feight syntes jeg.

Sita, Proffen (Golden) og flere andre vovser, og jeg koste oss skikkelig på turer flere ganger om dagen rundt Hurdal disse dagene med kurs.

I dag (Søndag), snakket jeg og Sita litt under en løperunde om at det er utrolig hvor mye disse tobeinte forstår.
- De kan jo ikke hundespråk, men de må ha en brukbar forståelse likevel for de tolker oss ganske godt av og til.
Av og til kan de ta de minste tegn for at noe er galt eller at vi ikke er fornøyd og de er av og til super flinke til å prøve å tolke det vi sier.
- Enig! Av og til tenker jeg. Nå burde jeg ha tissa litt og der er mora mi med båndet og sier. Skal vi gå ned på hjordet en tur Sita? Skulle nesten tro hun visste det!
- Etterhvert som dere blir mer samkjørte, vil du oppdage flere og flere slike situasjoner der dere er helt synkronisert for å kalle det noe og hvor du og hun vet akkurat hva den andre kommer til å gjøre eller tenke.
Det er flott med å være rutinerte sammen. Man får ikke så mange overraskelser lenger og kan tyne hverandre litt på hverandres gode og dårlige sider.
- Du, Doffen, hva gjør du, når du vil ha en ekstra godbit? Sita kikker bort på Doffen.
- Se her! Du bare lager munnen til en slags trakt for å prøve å trekke inn godbiten. Lag en rar lyd nedi strupen (mamsen kaller det støvsugerlyd) og dytt nesa i hånda deres.
Doffen demonstrerer i praksis. Spesielt effektivt dersom du akkurat har kommet på innkalling og hun har glemt å gi godbit. Da vil hun få litt dårlig samvittighet i tillegg.
- Lurt! Takk for tipset. Må øve på den lyden der. Sita mumler for seg selv. Støvsugerlyd... støvsugerlyd... hm.

Plutselig var altså helg aover og vi reiste hjem til oss selv.

09.10.07

Trening i retrieverklubben i kveld.
Det var stas synes jeg. Vi trente masse på innkallling og det kan jeg ganske godt, så det gikk fint,.

11.10.07

Det snør! Det snør! Jeg vet ikke om jeg skal være glad, eller trist, for det er gøy å base i masse løssnø, men ekkelt når det blir glatt og sånnt.
Akkurat nå, er det så lite av den snøen, at det går helt fint.

I går kveld gikk jeg sammen med Ingrid Hjelpetrener og Mamsen min på kjøpesenteret vårt.
Vi trente litt på at jeg skulle holde farten skikkelig og Mamsen sa det gikk ganske bra.
Mamsen er ikke helt fornøyd for tida. Jeg jobber av og til visst ikke så bra som jeg skal og hun sammen med treneren min og også hjelpetrener Ingrid, forsøker finne ut hvorfor.
Jeg blir litt for forsiktig og usikker og det er ikke så bra for en førerhund.
For siden Mamsen ikke ser, er det ikke så lett for henne alltid å vurdere hvorfor jeg blir for forsiktig. Dermed blir det litt sånn det mennesker kaller ond sirkel.
Etter litt tid i selen på hver tur, kommer det seg, så derfor vil førerhundskolen og mamsen prøve og løse dette.
Siden jeg hadde en blødning i øyet i sommer, har de blant annet sjekket øyet mitt godt, men det er heldivis helt fint!
Jeg er glad fordi hun gir meg tid og er også veldig glad fordi hennes mål, er å finne ut hva som skjer.
Vi må klare løse dette Mamsen!

17.10.07

Vi har trent mer, både i byen og her hjemme og Mamsen synes det begynner hjelpe litt.
Så vi krysser alt vi kan, for at dette skal gå greit.
Snøen ble bare innom på besøk, så nå er det fint og bart igjen og lett og fint å gå.



21.10.07

Oj, hun der mamsen min og jeg holder på med mye rart alltså.
I går morges, kom lesehjelp Trude og hun har ikke vært her på lenge nå.
Hun har hatt noe som Mamsen kaller praksis. Det må være noe om å gå i jobb solk jeg gjør når jeg går i førerhundselen min.
Mamsen hadde pakket en ryggsekk med blant annet hundemat oppi, så jeg visste at nå var det snart ut på tur igjen.

Da vi kom fram til stasjonen, oppdaget jeg med en gang at det var en annen førerhund der.
Man kjenner da igjen kolegaer! Det var stas å se Nimbus igjen!
- Hallo Nimbus! Har du fått pynt?
- Ja, se der hva disse rare menneskene våre har på oss. Ikke faren min sitt ansvar. Men han synes jeg er ganske søt med skjerf. Nimbus sukker.
- Jeg har også fått et skjerf, hvor det står "er jeg ikke søt" Mamsen har liksom ikke helt skjønt det der med at gutter gjerne vil være litt tøffe. Hva med naglebånd til meg og skinnjakke med nagler til deg Mamsen? Doffen legger seg ned og ser søt ut!
- Nei, Doffen, riktig nok er motorsykkelting kult synes jeg og faren min, men nagleting er kanskje ikke din greie? Du er ikke helt typen lissom!
- Nei, kanskje å gå litt langt, men derfra til slike søte skjerf og all verdens pene ting.... hm...... Doffen klør seg på sitt pene røde halsbånd. Jeg liker røde halsbånd forresten. kan bare ikke noe for det. Kikker opp på Mamsen sin.

Så plutselig brøt menneskene opp og vi gikk ombord i et tog. Dette har jeg gjort mange ganger før og har rutine på det.
Ombord i toget traff vi flere førerhundkolegaer.
- Hallo Roma? Jeg synes fortsatt du er søt! Flørter Doffen.
- Jeg så henne først og var tross alt her før dere kom på Sier Oskar.
- Slapp av a! - Hvis det var så viktig for han, fikk han heller bare synes det.

Framme på Oslo S fant vi enda flere både tobeinte og firbeinte.
Mamsen sa at det vi nå skulle ha, var trening på Oslo S, for å bli litt kjent og få litt oversikt.
Lurt å gjøre det, for det er ofte vanskelig for de som ser dårlig og vi hundene som hjelper dem å bli godt kjent på store stasjoner og andre myldrende steder.
Det går fint an å få hjelp, men mennesker liker å ha litt oversikt selv. det gjør reisa litt tryggere.
Vi kan jo jobbe som førerhunder overalt, men vi er avhengige av komunikasjon og at begge vet hvor man skal.
Mamsen kan ikke lære meg at jeg skal telle peronger eller slikt og jeg kan ikke lese skilt, men jeg kan lære meg å stoppe på bestemte steder eller andre slike ting, som gjør at Mamsen finner holdepunkter og selv har oversikt også.
I tillegg lærer jo vi hundene også rutiner etterhvert.
Så nå skulle vi trene to dager på Oslo S, sammen med hjelpere som gjør at vi lærer holdepunkter og menneskene skulle lære hvordan forholde seg og hva de skal lytte etter, eller be om å bli vist.
Alle både på to og fire var riktig flinke og fikk trent en god del!
Og Pågrunn av noe som het forurensning av drikkevannet, som Mamsen pratet masse om i forkant av turen, ble det flaskevann på oss på fire også!
Litt stilig! Selv om jeg ikke smaker så stor forskjell jeg.

Oslo S var full av mennesker og aktivitet. Vi fikk masse utfordringer.

Vi skulle jo ha en plass å overnatte også. For seng må de på to ha og mat må en ekte Labrador ha før eller siden.
Så vi tasset et bittelite stykke og fant et hotell som heter Plaza.
Oj! Jeg skjønte med en gang, at her på Plaza oppførte man seg pent. Ingen dansing på parketten der inne nei!
Og hvertfall absolutt ikke noen tenner i tappeten!
Hvorfor nå det liksom skal være så kult som de på 2 tydligvis tror. .... tappeter smaker da sikkert vondt!

Siden vi var førerhunder, fikk vi tillatelse til å dele rommene med menneskene våre.
Supert! Mamsen sa at servicen på hotellet var god!

Jeg avsluttet kvelden etter en aktiv dag, med et okseøre på senga mi.

I dag våknet vi nokså tidlig.
Mamsen og jeg spiste hver vår frokost og så bar det avsted til Oslo S for mer trening.

Men selvsagt før Oslo S ble det kjapp lufting i en park nært hotellet. det gikk ikke an å gå løs der, men vi fant da litt gress å tisse på.

Tilbake på Oslo S gikk vi litt mer rundt og trente. Alle hundene syntes Oslo s var ganske spennende og for noen var det ganske uvant med så mye aktivitet og anderledes område enn der de bor til vanlig.
Hvis man til vanlig bor i et rolig område er Oslo S ganske travelt. Det er det for meg også, selv om jeg er vant til ganske masse rart.
Vi hadde en base på et møterom. Kolegaer og mennesker kom og kolegaer og mennesker gikk.
Plutselig oppdaget jeg en kjent lukt. Og vet dere hva? Ved siden av meg dukket forvertspappa Rolf opp!
Rolf her? Riktig nok møttes vi for første gang på Oslo S da jeg flyttet inn hos dem dengangen, men likevel? Dette var overraskende og hyggelig.
Mamsen bare lo og lo av meg. For jeg spratt opp og ned og fram og tilbake og logret og var så glad.
Så gikk vi opp for å finne Rigmor forvertsmamma også!
Og hun var også glad for å se meg og jeg for å se henne.
Jeg tror de syntes det var morsomt å se meg igjen og at jeg er blitt en så flink, snill, voksen gutt.
Forvertene mine skal nå hente hund nummer fire. det blir spennende å følge med på han sier Mamsen!
Alle tre guttene de har hatt i hjemmet sitt har blitt førerhunder, så det kan hende det blir enda en.
Menneskene pratet masse og jeg var blid og fornøyd.
De snakket om meg dengang jeg var liten, om hva de holder