Tur til Irland juli 2005.
24. til 29. juli var Elisabeth, Tore Johnny, Eugenie og Tone på tur til Dublin i Irland. Dette er vår særdeles offisielle dagbok fra turen. Bør gjengis uten tillatelse, ettersom tillatelse for gjengivelse ikke blir gitt uansett. Leses på eget ansvar.
April 2005:
Tone vil til utlandet. Tore Johnny vil til utlandet. Flere av Tones venninner vil åpenbart til utlandet. Telefonen virker og brukes flittig. Det konkluderes med at flere kan reise til utlandet - samtidig og til samme sted.
April-mai 2005:
Telefonen brukes fortsatt flittig. Diverse forslag til destinasjon framsettes, vurderes og forkastes. Man liker ikke tilbudene fra ferjeselskapene - dvs. Det tilbudet man liker, eksisterer pluselig ikke da man forsøker å benytte seg av det. Man synes også det er underlig at mange engelske byer er så klønete plassert I forhold til flyplassene der I landet. England avskrives som nærmest ubrukelig I dette tilfellet.
Mai-juni 2005:
Reisemålet heter Dublin, og viser seg å være hovedstad I republikken Irland. Byen har egen flyplass, og man kan reise dit fra Gardermoen. Godt utgangspunkt, og ikke er det dyrt heller. Dessuten har man besøkt Irland før, og det fristet til gjentakelse.
Juni 2005: Tid for billettbestilling og bestilling av overnattingDessuten tid for å se på ulike gjøremål I republikken. Nå vil Eugenie også på tur, og av Tones venninner er det Elisabeth som har det mest prekære turbehovet og som vi tror vi kan holde styr på.
Juli 2005:
Alle gleder seg hemningsløst. Båttur fra Dublin til Isle of Man blir vurdert, men avblåst på grunn av tullete reiserute. Har de utenlandske ferjeselskapene blitt opplært av de norske, mon tro?
Søndag 24. juli:
15.15:
Vi møtes på Gardermoen.
Reisen til flyplassen har vært noe kaotisk for flere.
Tone har blitt satt i taxi etter innstilt tog og konkluderer med at folk tydeligvis har en kort tålmodighet i slike situasjoner og at å skjelle ut personalet på Narvesen er riktig ufint og uhøflig.
Elisabeth har presset max hastighet ut av en flybussjåfør etter at rutetidene var "litt" annerledes enn hun trodde.
Eugenie lander dagen før og bruker noe tid på å finne ut om hun ankommer eller har avreise fra flyplassen denne dagen.
Tore Johnny er den eneste som kommer helt som avtalt og rolig slentrende. Hva er det med den mannen? Han blir ikke spurt, og svarer derfor heller ikke. Alle må derfor fortsatt leve I stor uvisshet.
15.40 Tore Johnnys koffert blir døpt for symaskinen.
15.50 Tone får beskjed om at hun burde ha gitt sas beskjed i forveien om at de er 3 synshemmede som skal reise. Heldigvis løser ting seg raskt. Tone, Eugenie og Tore Johnny utnevnes til støttekontakter for Elisabeth, som mener det er helt nødvendig å ha tre stykker.
16.25: Flyet skal gå nå, men letter først 20 minutter senere. Det er ikke vår skyld. Vi oppfører oss som vanlig meget pent og dannet, mener vi.
Selv om flyvertinnen en stund er i tvil om Elisabeth forsøker kvele Tone med tauet hun har med seg. Tauet er en leke til Doffen.
17.40 lokal tid er vi framme på flyplassen i Dublin
17.55: Elisabeth har tryllet fram all bagasjen. Flink… også halen.
18.00: Vi henter Dublin-passene og Rambler tickets for lokale busser på turistkontoret. Dette har vi bestilt på forhånd. (Altså billettene, ikke turistkontoret.)
Vi har vel litt følelsen av å bli mer eller mindre skjøvet vekk fra disken igjen og får ikke tid til å spørre om noe av det vi hadde tenkt å spørre dem om. Er dette en strategi for å slippe å svare på spørsmål?
18.15: I taxien.
Nå skal vi finne stedet vi skal bo.
Vi har forhåndsbestilt og gjort en avtale med eieren av stedet som vi alt før vi dro har oppfattet som kjempetrivelig.
Tazisjåføren er positiv og blid og forteller oss en del om irsk politikk.
Dessuten informerer han oss om kulturelle ting som ballspill og annet.
Om vi setter pris på det, finner han vel aldri ut.
18.45: Vi ankommer stedet vi skal bo:
Theresa McNally
L'Avenue
143 Philipsburgh Avenue
Fairview
Dublin 3
Ireland
Tel / Fax : +353 1 8360804
Email : lavenue143@hotmail.com
Web: http://www.geocities.com/lavenuebandb/main
Kjempefine rom og helt grei standard. Det er eget bad på hvert rom.
Vertinnen gir oss svar på spørsmålene vi har (også dem vi ikke fikk stilt på turistkontoret) og er meget gjestfri!
Mind the steps……..Mind the meste.
19.30: Vi går ut for å jakte på middagsmat og noe drikke.
Finner oss en kiosk og får oss noe kinamat på en restaurant.
Lotus Garden. Både stedet og maten senere omtalt som både stekt brennmanet og Svidd kattunge. Nei da, maten er god, den. Bare blir sånn.
21.30: Elisabeth holder på å få en gullring av en noe snakkesalig, nysgjerrig eldre dame på puben vi besøker.
Tore Johnny og Tone bruker noe tid på å overbevise seg om at dette er en dame. Stemmen kan tyde på noe annet.
Tore Johnny og Eugenie drikker øl.
Mandag 25. juli.
08.30: Irsk frokost. Bacon, pølser, stekt egg. Selvsagt te eller kaffe og toast. Namm! namm!
Theresa hjelper oss masse med forslag og gjennomgang av kart og kompass, samt informasjon om busser.
10.30: Drar ned til O'connell street. Her tar vi først en bussrunde med turbussen.
http://www.dublinpass.com/dublinpass/transport/DB.asp
Dette er svært lærerikt.
Sjåførene er dessuten fantastisk kreative fortellere og mer stand-up comedian enn kjedelige sjåfører.
Vi hopper av på togstasjonen for å sjekke ut togtider og muligheter for å reise til Galway onsdagen.
Tar så bussen full runde tilbake til O'Connell street.
13.00: Nødvendig med noe mat igjen!
Ikke sant, Elisabeth?
14.30: Ved hjelp av turistbussen ankommer vi Dublinia som er et historisk museum med hovedvekt på vikingtida. Et svært vellykket besøk, siden det er mye vi både kan ta på og høre på. Artig at ikke alt står i glass og ramme. Kan vi få flere slike museer, takk? Og kan vi samtidig få flere slike museumsansatte som yter service fra vi kommer til vi går?
Vi får god hjelp og føler oss tatt godt vare på! Dette er et sted vi liker.
I suvernirbutikken ser vi mye morsomt.
Blant annet blir Tone veldig fascinert av en liten to-etasjers lekebuss som likner litt på de vi tar rundt i Dublin.
Tone kjøper et smykke.
16.00: Vi tar turistbuss tilbake til O'Connell street. Sjåføren på denne runden er en smule overaktiv. Declan heter han visst. Synger han eller forteller han? Derom råder usikkerhet.
Deretter handlerunde blant annet på Boots.
18.00: Bussen oppover igjen er stappfull, men folk er vennlige tross stresset.
19.00: "hjemme" i L'avenue igjen, for å sette fra oss ting og spise Elisabeths medbrakte nydelige eplekake.
Tone får en pakke av Elisabeth og Tore Johnny.
Tone lurer på hva som er i pakken.
Konklusjonen er stor fryd over å ha fått en ekte 2-etasjers grønn Dublin-buss.
Selvsagt må bussen vises fram!
20.30: Vi drar ut for å spise og finner et lite pizzasted der de serverer god og billig mat. Apache Pizza.
De har til og med en ekte PlastIndianer som de har ansatt som dørvakt. Han belaster ikke lønnsbudsjettet nevneverdig.
Så finner vi oss en pub og koser oss der en stund før vi tusler til L'avenue igjen.
Tirsdag 26. juli.
00.15: Tone heller et halvt glass vann ned i sin egen seng. De andre spekulerer på årsaken til denne for dem helt uforståelige handlingen. Som om de har noe som helst med det.
08.30: Irsk frokost igjen og kjempegodt i dag også.
Theresa som vi bor oss er "nice with us"!
Tore Johnny konkluderer med omf-lyder og at en Elisabeth som forsøker å legge seg som sjøstjerne best kureres med å skyve henne tilbake der hun lå.
09.30: Vi går ut. Tar bussen inn til sentrum fra Spar-butikken.
10.15: Nede på O'Connell street tar vi igjen en turistbuss. Billetten gjelder fortsatt.
http://www.dublinpass.com/dublinpass/transport/DB.asp
Denne sjåføren er stor underholdning.
For det første skifter han stadig navn.
Da vi går på bussen heter han Dave, fem minutter senere heter han Paddy og noe senere heter han henholdsvis
Navneendringene skjer åpenbart hver gang det kommer nye passasjerer inn på bussen. Dessuten er må passasjerene påfallende ofte svare på spørsmål eller delta på annen måte.
Kjempetur!
11.00: Vi ankommer The Old Jameson Distillery.
http://www.whiskeytours.ie/dublin/dubhistoryn.html
Her får vi (da vi først finner inngangen) maksimalt god service og også en brosjyre i punktskrift.
Kjempeartig å se hvordan whiskyen blir til. Tone føler seg nesten som hjemme, uvisst av hvilken grunn.
Mot slutten av turen vil gjerne guiden ha fire frivillige. Elisabeth får sterk motstand i høyre arm av Tone, da hun gjerne vil være frivillig. Men tre av oss får da en liten prøvesmak av whiskyen.
Vi handler alle i souvernirbutikken.
13.00: Lunsj.
14.00: Diverse shopping.
Trist nyhet: Alle sammen glemmer resten av eplekaken. Den må dermed kasses, og det er ille. Så god mat får man sjelden….
21.00: Tilbake på pizzaplassen fra i går. Herr PlastIndianer er fortsatt ansatt der, hvis han da ikke er utplassert på tiltak. Det får vi aldri svar på. Kanskje har han lært spørsmålshåndtering ved turistkontoret.
Alle er sultne og pizzaen forsvinner ned i full fart.
I puben etterpå får Tone noe hun håper er Sider. Det er sider, men den smaker mer som øl iblandet fruktsaft. Forferdelig i starten og bedre og bedre for hver slurk. Likevel ikke godt nok til at det er nødvendig med noen repetisjon. Tore Johnny og Eugenie drikker øl.
Onsdag 27. juli.
01.30: Elisabeth må tisse. Går i søvnne ut av badedøren og glemmer alt om "Mind the step" og tråkker i Tore Johnnys "symaskin" mens døren braker inn i skapdøren. Den som fortsatt sov da… er flink…. Tore Johnny konkluderer med "du som til og med kan se.."
06.30: Opp og hopp, rise and shine. Litt trøtte?
07.30: Frokost. Denne gangen eggerøre og toast. Selvsagt kaffe og te. Veldig godt det også.
08.45: Taxien ankommer.
09.15: Vi ankommer Heuston stasjon for å ta toget til Galway.
09.30: Toget til Galway kjører i riktig retning.
Toget er nokså fullt. De har til og med fortsatt trillevognservering i Irland. De er vel ikke rike nok til at slikt ikke lønner seg lenger. Det er så sjarmerende og praktisk, så derfor forsvant det i Norge for flere år siden.
12.30: Her er vi, Galway! "Mind the gap" og "here we go!".
Eugenie, Tore Johnny og Tone har vært der i 98 og syntes det er koselig å være tilbake.
13.30: Vi har funnet zoo-butikken vi også fant i 98. Artig.
Her er det to førerhunder utenfor.
14.30: Vi spiser lunsj på et fint lite utested med bagels and juice. Kjempegodt.
Menyen minnet mer om en telefonkatalog enn en meny. Og så vi som alle sliter med beslutningsvegring… Du kan få alt i disse greiene. Telefonnummer derimot er det dårlig med.
15.30: Herlige….. herlige……..vi finner en hobbybutikk, som selger massevis av perler. Plukkmix! Hurra! Tone er overlykkelig.
Tone er tapt for denne verden og plukker perler som andre plukker smågodt. Og så perler som ikke engang kan spises…
Men Tone må jo ha noe å bruke for å lage flere figurer.
http://home.no.net/vilja/figurer.htm
Tore Johnny får kjøpt seg nye, fine sko.
Galway er stappfullt av folk og folk går bare rett fram og slenger seg foran oss. Ingen tar hensyn til at vi går med hvit stokk. Blir tråkket og skumpet hele tida.
Eugenie og Tore Johnny som går bak elisabeth og Tone slipper litt billigere fra det, og det er fortjent.
Men Galway er en fin by. Liten, med trange gater og masse gamle hus og brostein.
17.30: Elisabeth er så sliten at hun ikke finner jernbanestasjonen, selv om det er den bygningen hun står og ser på. Stakkars Elisabeth! Det er godt å ha støttekontakter.
17.45: Litt å drikke og en pause før toget går.
De hadde ikke Kilkenny der heller! Guinness nå igjen, mumler Tore Jhonny. Han og Eugenie drikker Guinness, og det er visst greit likevel.
18.30: Toget går fra Galway. Noe så fullt! Som synshemmede har vi rett til sitteplasser, men det er utrolig fullt.
I tillegg har noen tatt med seg en skrikskrik, som ikke akkurat gjør forholdene bedre. Lydforurrensning!!
Tone vurderer former for "silent kill" og sovner til slutt litt.
Elisabeth dagdrømmer om store mengder sportstape og lynlim, for å klistre igjen gapet på Skrikskriken.
21.30: Vi ankommer Dublin Heuston igjen og tar buss tilbake til Fairview.
22.30: Spiser middag på Lotus Garden; svidd kattunge eller stekt brennmanet. Det vil si kinaplassen vi også spiste middag på søndag. Eugenie spiser sterk mat. Den får vi høre mye om.
Pubrunde før vi køyer. Tore Johnny og Eugenie drikker øl. Guinness nå igjen.
Så tilbake til sengene våre. Sengene er for øvrig en anelse vrange. For all del de er harde og dermed gode å ligge på, kanskje, men problemet er at man lett blir så sjøsyk - påstås det. Best at den andre personen og en selv ligger så stille som mulig for å redusere faren for sjøgang. Vannsenger pleide være slik, sier de med erfaring. Tore Johnny tar avstand fra hele problematikken. Hvor har han sovet, tro?
23.59: Tore Johnny sine tær hilser på hans symaskin. Feilmelding!
Elisabeth får beskjed om å holde kjeft….slutte å le….
Torsdag 28. juli.
08.30: Frokost. Denne gangen eggerøre og toast. Selvsagt kaffe og te. Veldig godt i dag også. Ute regner det. Vi gruer oss. Vi må ut snart.
09.30: Vi tusler ut. Æsj for et regn. Dette er ekkelt!
Tone klager og alle er nok litt enige med henne innerst inne.
Ingen har egentlig lyst til å gjøre stort. Delvis på grunn av at vi er slitne etter turen dagen før og delvis fordi det er så ekkelt der ute.
10.00: Fire halvdrukna katter eller noe annet ubestemmelig fra dyreriket kommer tilbake innendørs.
Irsk regnvær er ikke noe vi trakter etter. Det kan minne om Bergen.
Vi tar det med ro noen timer.
13.30: Det regner fremdeles, men vi har konkludert med at vi må ut igjen.
Tone får hjelp av vår vertinne til å lukke jakken. Elisabeth konkluderer med at "Tone må være sliten, siden hun ikke biter".
14.00: Nede på O'Connell Street.
15.45: Elisabeth har nå to par våte sko og finner seg til alles lettelse heldigvis et par nye sko. De er foreløpig tørre.
Vi andre puster lettet ut ved denne nyheten, siden dette reduserer feilmeldingene.
16.30: Vi har funnet Hard Rock café.
16.45: Vi spiser.
17.30: Tone konkluderer med at nå er hun nesten "Death by cake" og deler godene.
18.00: Vi handler t-skjorter i souvernirshopen og bruker altfor mye penger, men det er merket vi vil ha, merkeslaver som vi jo er. Det vet da alle som kjenner oss.
http://www.dublinpass.com/dublinpass/specialoffers/detail.asp?ID=1656
19.00: Spar frekventeres for å hente drikkevarer før vi legger kursen tilbake til L'avenue.
20.00: På Tones og Eugenies rom.
Eugenie og Tore Johnny drikker øl. Det råder en fredelig stemning. Telefonen ringer. Tone velter Tore Johnnys ølboks i stedet for å ta telefonen. Dette får ikke telefonen til å slutte å ringe, men virker stimulerende på kommunikasjonen lokalt.
Fredag 29. juli:
Våkner noe senere, siden vi har avtalt frokost kl. 09.00.
Siste runde med irsk frokost denne gangen.
10.30: Vi er ferdig pakket og klare til avmasj. Vi har fått lov til å sette igjen bagasjen, og det er fint.
Det regner fortsatt noe.
Vi begynner å gå ned mot The Bram Stoker Dracula experience.
11.00: Vi konkluderer med at som Dracula i boken sover også Draculaen i utstillingen sikkert på dagtid, for stedet åpner ikke før 17.00. Søren også. Tone konkluderer med "det er ikke noe morsomt å gå".
Vi tar bussen til byen.
Det handles kjeks, brunsukker og diverse annet.
13.30: Elisabeth truer med å legge seg ned midt på fortauet med labbene i kors om hun ikke NÅ får en GT.
Elisabeth er lei av fries. Derfor finner vi et sted der de serverer annen mat. Eugenie og Tore Johnny drikker øl. Denne dagen er Tore Johnnys lykkedag. Han finner omsider et sted som selger Kilkenny. Vi diskuterer framtidige reiseplaner. Så reiser vi "hjem" på bagasjejakt og foretar en kvalifisert ompakking.
16.00: Vi får oss en taxi fra L'avenue til flyplassen.
Taxisjåføren er en humoristisk mann som holder oss gående hele tida.
17.00 Vi har fått sjekket inn. Hvem hadde tyngst bagasje, Tore Johnny??? Hvem var det?….
17.30 Vi pådrar oss mer bagasje på taxfree.
17.50 Avmarsj til gate.
18.30 Flyavgang.
En håpløs medpassasjer holder lange foredrag for omgivelsene. Uvisst om hvilket emne. Uvisst for ham selv også.
20.30: Elisabeth fikk norsk matpakke og er helt på styr. Ingen fries der, nei!
21.00: Tone får tak i "Vanilla fudge". Det synes Tone er stas.
21.40: Vi lander.
22.10: Vi skiller lag med Tore Johnny på Gardermoen. Han skal fly tilbake i samme retning vi kom fra, men bare et stykke.
Resten er taushet.
Men…. alle kommer hjem!