Tvillingsiden. - til minne om Stein.
Tvillinger har alltid fasinert meg.
Nå har jeg mer kunskap om tvillinger og forstår mer av hvorfor det har vært viktig for
meg å vite mer om min egen fortid og også om tvillinger generelt.
Da jeg lette etter informasjon om tvillinger og det å miste en tvilling, fant
jeg ingenting på norsk, som liknet vår historie.
Dermed bestemte jeg meg for å skrive denne siden.
Kan den være til informasjon, hjelp eller nytte for noen er det fint.
Hvis ikke har det uansett hjulpet meg til å forstå mer av meg og Stein og alt rundt dette.
Om fødselen:
Vi ble født ca 12 uker før termin 02 mars 1974, ca. klokken 04.00.
Tvilling 1: En gutt veide rundt 800 gram, pustet ved fødselen, skrek.
Tvilling 2: ei jente, født ved setefødsel, veide 980 gram, pustet ved fødselen, skrek.
Hva som videre skjedde er litt uklart, men her er noen stikkord:
Begge babyer har store pusteproblemer og er svært svake.
Begge har stadige opphold i pustingen og blir behandlet ved å bli lagt i kuvøse og gitt oxygen.
Jenta har gulsott.
Det blir i løpet av det første døgnet arrangert nøddåp.
Dette er vanlig der man antar at barna kan være for svake til å overleve.
Gutten kalles Stein.
Jenta blir gitt navnet Tone.
3 eller 4 mars dør Stein.
I papirene jeg har funnet er det noe uklart dødstidspunkt.
Tvilling 2 (Tone) blir viderebehandlet i kuvøse og har fortsatte pusteproblemer også
etter 1 uke og får fortsatt store mengder oxygen.
Det står nedskrevet i journalen etter noen uker at dette trolig vil føre til blindhet hos
barnet. Tone ble blind..
Tone blir utskrevet fra Lillehammer sykehus i midten av mai 1974.
Fortsatt må babyen ha tillegsmåltider og er svært liten.
Noe informasjon om for tidlig fødte barn:
Det man nå er klar over som man ikke visste eller tok hensyn til dengang var at for
tidlig fødte babyer utvikler seg litt anderledes enn babyer født til rett tid.
For eksempel kan utviklingen så sent som opp til skolealder ligge litt etter jevnaldrende
barn, men trekker man de ukene barnet er født for tidlig fra alderen, stemmer det ofte
Hvis et barn er født 3 månder for tidlig og det regnes som normalt at et barn går rundt
12 til 15 månders alder er det alltså helt normalt at eksempelbabyen går når den er
mellom 15 og 18 månder.
Etter det jeg vet er søvnproblemer hos barn født premature nokså vanlig.
Det er heller ikke uvanlig at dette også kan føre til søvnproblemer også i voksen alder etter egen erfaring og andre preamture jeg kjenner sin erfaring også.
Dessverre har jeg foreløpig ikke funnet støtte for dette i noe forskningsmaterieale, men dersom noen kjenner til noe og for eksempel kan henvise meg til en link eller liknende er jeg takknemlig for det.
En annen problematikk for de av oss som ble født såvit mye Premature tidligere
var at lungene våre ikke produserte et sekret enda, som gjør at lungene ikke klapper helt
sammen.
Dette blir nå gitt premature babyer og forhindrer en del problemer.
Fikk vite om Stein.
Da jeg var ca. 6 år fikk jeg vite av Mamma at jeg hadde hatt en tvillingbror som døde like etter fødselen.
Dette tok jeg vel mer eller mindre til orientering, men har mange ganger spurt om gravplass og
tenkt mye på dette i perioder.
Jeg har alltid hatt en følelse av at noe har manglet.
Noe jeg ikke riktig kan beskrive.
En slags ensomhetsfølelse eller tomhet.
Spesielt har jeg tenkt på han når jeg har hatt vanskelige stunder og lurt på hvordan det
ville være å være tvilling, lurt på hvordan han ville vært, hva han hadde gjort og
hvordan han hadde liknet meg eller ikke.
Å møte tvillinger har alltid fasinert meg og jeg har på et rart vis "misundt" dem
tvillingen deres.
Ikke personen, men det båndet de har dem i mellom og det jeg "savnet".
Litt som om de hadde noe jeg ville ha!
Så hva gjør man?
Spørsmålene, som ble stilt om og om igjen i hodet mitt var:
Hvor ble Stein gravlagt?
Hvorfor døde Stein?
Er det vanlig at den ene tvillingen føler et savn tross at han/hun ikke kjente den andre?
Da blir spørsmålet, hva gjør man for å få de svarene?
egentlig har man to valg.
Det ene er å konkludere med at: Nei jeg vet ikke, så da blir det ikke noe mer svar å få.
For mange er dette tross alt best, for det å stille spørsmål betyr at man må jobbe for å
få svarene og av og til får man svar man ikke vil ha!
Eller man begynner å snu steiner og grave der man kan grave for å få vite mer.
Steins gravplass.
Første jeg gjorde var å kontakte kirkekontoret.
Det vi da fant ut var:
Vi ble begge to døpt på sykehuset samme dag vi ble født; - 2.mars.
Dette er ført både i kirkebok for Lillehammer og i kirkebok for Vingrom.
Grunnen til det er at dåpen foregikk i Lillehammeer menighet, mens foreldrenes
bosted var i Vingrom.
Stein døde 3.mars, og i kirkeboken for Lillehammer står det at han ble lagt
i grav på Lillehammer kirkegård den 13.mars.
det var vanlig på den tiden at dødfødte og barn som døde like
etter fødselen ble lagt i umerket grav.
Det betydde som regel at de ble lagt i en grav som ellers skulle brukes.
I kirkeboken ble det da notert: "I samme grav nedlagt N.N.' dødfødte sønn, eller N.N.'s sønn; - eventuelt. med navn).
Noen slik merknad fant vi ikke i kirkeboken for Lillehammer eller Vingrom.
Det "merkelige" er at det heller ikke var åpnet noen grav på Lillehammer kirkegård
den dagen.
Nå kontaktet jeg sykehuset for å se om sykehuspresten kunne finne noe mer om gravsted i
sine notater.
Dessverre var det ikke flere opplysninger her.
Begravelsesbyrå ble også kontaktet og heller ikke her var det noe mer konkret informasjon
å hente.
Det er litt rart å tenke på at for bare 30 år siden var det vanlig
oppfatning å tenke at det var best for foreldre som mistet et barn, ( enten
ved dødfødsel eller helt nyfødte, ) at de ikke skulle vite hvor barnet ble
gravlagt.
Den praksisen er det heldigvis slutt på, så forhåpentlig slipper andre å gå gjennom en
lik leteprosess som dette og all den psykiske påkjenningen det gir.
En venninne hjelper meg i herdig i denne letingen og hennes hjelp har vært utrolig
nødvendig og jeg setter stor pris på det!
Imponerende at noen har engasjement og mot til å bli med andre i en slik vanskelig prosess.
Hun er også den som sitter i timesvis og leser aviser fra mars 1974 for å prøve å finne
dødsfall som kan "stemme" med begravelsesdatoen til Stein.
I Vingrom er en person gravlagt 14 mars, og vi drar ut for å se på kirkeboken, men det
står ingenting om Stein her heller.
Jeg har en uviss følelse av at han må være gravlagt på vingrom Kirkegård og at han har
fått en grav i all hast.
Ikke gravlagt sammen med noen.
Så kommer vi vel til den delen av historien flest vil slite med å godta og der jeg vil få
mest pepper.
Jeg får i min frustrasjon kontakt med ei synsk dame, som viser meg nøyaktig hvor Steins
grav ligger.
Gravplassen er på Vingrom kirkegård og det er snakk om en ørliten gravplass utenfor
allfarvei.
Når vi står der er det mulig å se at det er gravd der engang i tida, men er lenge siden.
Det underlige er at følelsen min er at det er rett plass.
Kan ikke forklare hvorfor, men det føles rett.
Får heller ikke verken avkreftet eller bekreftet dette, siden de som deltok dengang dessverre er døde. Så jeg velger å tro at gravplassen jeg ble vist er den rette.
Det er hvertfall ingen andre som steller den, eller noen gravstein der.
Det er heller ikke i veien for noen andre eller noe sted noen vil bruke om igjen.
Så uansett om det er feil eller rett, så er det en plass jeg kan gå til og regne som
Steins grav og kanskje er det uansett viktigst av alt for meg å ha en plass
der jeg kan minnes tvillingen min.
Faddere.
Jeg fikk fra kirkeboka vite hvem som var våre faddere, noe jeg også satte stor pris
på å få vite.
Kirken.
Kirkens ansatte, var hele tiden imøtekommende, gode til å undersøke for meg og svært
villige til å svare på spørsmål og gi meg det de kunne av informasjon!
Hvorfor døde Stein?
Under en øyenundersøkelse får jeg hjelp av øyenlegen til å gå litt gjennom journalen min og deter her fasinerende og overraskende å oppleve hvor rart det er at noen nevner min tvilling Stein og på et vis endelig bekrefter for meg at han faktisk har eksistert.
hun leser om de første ukene mine og om Stein.
På et vis blir det plutselig mer realistisk at han har vært i live og vært min tvilling,
når legen har lest om han.
vanskelig å forklare, men det føltes så sårt, men samtidig godt.
Det er fortsatt uklart for meg hvorfor en av oss klarte oss og ikke begge.
Antagelig handler det om tilfeldigheter og kanskje de få ekstra grammene mine var
avgjørende?
Kanskje var han bare uheldig i et av pustestoppene vi begge hadde så mange av.
Kanskje ble det bare sånn
Hvem vet?
Er det vanlig å savne en tvilling man ikke har kjent?
Konklusjonen min blir ja.
Dette etter å ha lest en god del informasjon om temaet og funnet andre tvillinger i andre
land som har hatt forholdsvis lik opplevelse som meg.
Det er utrolig godt å vite at min følelse av å ha mistet noe, av savn og av
at noe alltid er litt rart absolutt er normal og til og med mer eller mindre
forventet.
Kjære Stein.
Forhåpentlig fant jeg graven din. Uansett har jeg et sted jeg kan tenke på deg og hvor
jeg kan gå til når ting føles alt for tunge og urettferdige.
Letingen etter fortiden ha rlært meg utrolig mye om meg selv og nok ført til at jeg vet mer om hva jeg står for.
Jeg har laget denne siden til minne om en bror jeg ikke fikk lov til å bli kjent med.
Jeg vil alltid synes at det at du ikke fikk vokse opp og utvikle deg og vise hva du kunne
er vondt, urettferdig og helt meningsløst!
Jeg må leve livet mitt så godt jeg kan og forsøke å gjøre det som blir mine oppgaver i
dette livet.
Vi sees igjen!
Tone din tvilling.
"Bright angels around
my darling shall stand;
They will guard thee from harms,
thou shalt wake in my arms,
They will guard thee from harms,
thou shalt wake in my arms."
J. Brahms